Redigerer
Vestalinnene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Oppgaver === Vestas prestinner hadde som sin fremste oppgave å vokte gudinnens hellige ild; de hentet også vann fra en hellig kilde og laget ''mola salsa'' («malt salt», en slags saltkaker) til rituelt bruk. Alt skulle gjøres med primitive [[redskap]]er, som man brukte i [[forhistorisk tid]]. Vestalinnen fikk ikke drikke vann som var fraktet gjennom rør, men hentet vannet sitt fra [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] Egerias hellige kilde og bar det hjem i en leirkrukke på hodet. (I senere tid overlot de til [[tjenestejente]]r å hente det.) [[Plutark]] mente at vestalinnene hadde enerett på vann fra denne kilden; det fikk ikke settes ned på jorden før bruk, så vannkrukkene hadde en spiss bunn som [[kremmerhus]], for å hindre at noen i ren forglemmelse satte dem ned. Vannet ble tømt i en spesiell beholder av [[marmor]]. Når det ble brukt i ritualer, skulle det først renses med salt, som igjen var renset ved å skjæres med [[sag]] av jern og bakes i ovn. ''Mola salsa'' ble laget av de aller første [[aks]]ene fra årets [[emmer]]korn, knust i en morter slik det ble gjort i oldtiden, før [[kvern]]ens tid. ''Mola salsa'' minner sterkt om [[nattverdsoblat]]er.<ref>[http://www.novaroma.org/nr/Mola_salsa «Mola salsa», ''NovaRoma]</ref> Tempelets rituelle [[renhold]] med [[sopelime]] var også vestalinnenes oppgave. De pyntet også tempelet med [[laurbær]] som ble skiftet ut en gang i året, til romersk [[nyttår]] som var [[1. mars]], når den hellige ilden skulle tennes igjen på forhistorisk måte, ved å gni et stykke tre mot en annen trebit tatt fra et frukttre, helt til det slo gnister.<ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 61)</ref> I likhet med [[Pantheon]] hadde Vesta-tempelet et hull i taket, der røyken fra den hellige ilden steg opp til gudene. Sluknet ilden - og det skjedde flere ganger i løpet av tusen år - var dette det verste av alle tenkelige varsler. Skyldtes ikke ulykken våt [[brensel]] eller en voldsom [[regnbyge]], men at vestalinnen var sovnet, ble hun straffet som en [[trell]] ville blitt, med pisking - kledd naken og pisket i mørket av ''pontifex maximus''. Så gjorde de opp ild igjen. Men en gang i året, [[1. mars]], romersk [[nyttår]], fikk ilden slukne av seg selv. Så ble ny ild gjort opp ved å gni to stykker tre mot hverandre. Samme seremonien er kjent hos [[ortodoks jødedom|ortodokse jøder]] i [[Jerusalem]] til [[påske]].<ref>H.V. Morton: ''En reise i Rom'' (s. 73)</ref> Hvert år i midten av mai ble ''argei'', 24 eller 27 strådukker som minnet om menn med armer og bein bundet, båret ned til [[Pons Sublicius]], den eldste [[bro]]en i Roma. Derfra kastet vestalinnene strådukkene i i Tiberen for å rense byen; ''flaminica dialis'' var sørgekledd.<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/a2/argei.html «argei», ''theodora.com]</ref><ref>[[Dionysios fra Halikarnassos]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/1B*.html#38.2 ''Antiquitates Romanum''], i.19, 38. Penelope.uchicago.edu</ref><ref>Smith, William (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Argei.html «Argei»] i: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London, Penelope.uchicago.edu</ref> Det het seg at disse ''argei'' hadde fått navn etter [[høvding]]ene som angivelig var kommet med [[Herakles]] fra [[Argos]] til Roma, og hadde tatt seg til rette på Kapitolhøyden. [[Dionysios fra Halikarnassos]] kjente skikken fra sin samtid, og hevdet at den ble innstiftet av [[Herakles]] for å roe de innfødte da han avskaffet menneskeofre til [[Saturn (gud)|Saturn]], kanskje en sammenblanding med at Kapitolhøyden tidligere ble kalt «den saturninske høyden».<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Argei.html «argei», ''LacusCurtius]</ref> Når en romer skrev testamente, deponerte han det hos en venn, i et tempel eller hos vestalinnene. Keiser [[Augustus]] deponerte sitt hos vestalinnene, og etter hans død ble det brakt til [[romerske senat|senatet]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Testamentum.html George Long, M.A.,] ''[[Trinity College]]: Testamentum</ref> [[Fil:Vestal_Palatino_Inv12491.jpg|thumb|Vestalinne fra [[Hadrian]]s tid.]] [[Fil:INC-3004-r_Ауреус._Ок._43—39_гг._до_н._э._Монетарий_Клодий_Весталий_(реверс).png|thumb|''[[Aureus]]'' med vestalinne, gullmynt fra årene 43–39 f.Kr.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon