Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

=== Oppgaver ===
Vestas prestinner hadde som sin fremste oppgave å vokte gudinnens hellige ild; de hentet også vann fra en hellig kilde og laget ''mola salsa'' («malt salt», en slags saltkaker) til rituelt bruk. Alt skulle gjøres med primitive [[redskap]]er, som man brukte i [[forhistorisk tid]]. Vestalinnen fikk ikke drikke vann som var fraktet gjennom rør, men hentet vannet sitt fra [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] Egerias hellige kilde og bar det hjem i en leirkrukke på hodet. (I senere tid overlot de til [[tjenestejente]]r å hente det.) [[Plutark]] mente at vestalinnene hadde enerett på vann fra denne kilden; det fikk ikke settes ned på jorden før bruk, så vannkrukkene hadde en spiss bunn som [[kremmerhus]], for å hindre at noen i ren forglemmelse satte dem ned. Vannet ble tømt i en spesiell beholder av [[marmor]]. Når det ble brukt i ritualer, skulle det først renses med salt, som igjen var renset ved å skjæres med [[sag]] av jern og bakes i ovn. ''Mola salsa'' ble laget av de aller første [[aks]]ene fra årets [[emmer]]korn, knust i en morter slik det ble gjort i oldtiden, før [[kvern]]ens tid. ''Mola salsa'' minner sterkt om [[nattverdsoblat]]er.<ref>[http://www.novaroma.org/nr/Mola_salsa «Mola salsa», ''NovaRoma]</ref> 

Tempelets rituelle [[renhold]] med [[sopelime]] var også vestalinnenes oppgave. De pyntet også tempelet med [[laurbær]] som ble skiftet ut en gang i året, til romersk [[nyttår]] som var [[1. mars]], når den hellige ilden skulle tennes igjen på forhistorisk måte, ved å gni et stykke tre mot en annen trebit tatt fra et frukttre, helt til det slo gnister.<ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 61)</ref> I likhet med [[Pantheon]] hadde Vesta-tempelet et hull i taket, der røyken fra den hellige ilden steg opp til gudene. Sluknet ilden - og det skjedde flere ganger i løpet av tusen år - var dette det verste av alle tenkelige varsler. Skyldtes ikke ulykken våt [[brensel]] eller en voldsom [[regnbyge]], men at vestalinnen var sovnet, ble hun straffet som en [[trell]] ville blitt, med pisking - kledd naken og pisket i mørket av ''pontifex maximus''. Så gjorde de opp ild igjen. Men en gang i året, [[1. mars]], romersk [[nyttår]], fikk ilden slukne av seg selv. Så ble ny ild gjort opp ved å gni to stykker tre mot hverandre. Samme seremonien er kjent hos [[ortodoks jødedom|ortodokse jøder]] i [[Jerusalem]] til [[påske]].<ref>H.V. Morton: ''En reise i Rom'' (s. 73)</ref>

Hvert år i midten av mai ble ''argei'', 24 eller 27 strådukker som minnet om menn med armer og bein bundet, båret ned til [[Pons Sublicius]], den eldste [[bro]]en i Roma. Derfra kastet vestalinnene strådukkene i i Tiberen for å rense byen; ''flaminica dialis'' var sørgekledd.<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/a2/argei.html «argei», ''theodora.com]</ref><ref>[[Dionysios fra Halikarnassos]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/1B*.html#38.2 ''Antiquitates Romanum''], i.19, 38. Penelope.uchicago.edu</ref><ref>Smith, William (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Argei.html «Argei»] i: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London, Penelope.uchicago.edu</ref> Det het seg at disse ''argei'' hadde fått navn etter [[høvding]]ene som angivelig var kommet med [[Herakles]] fra [[Argos]] til Roma, og hadde tatt seg til rette på Kapitolhøyden. [[Dionysios fra Halikarnassos]] kjente skikken fra sin samtid, og hevdet at den ble innstiftet av [[Herakles]] for å roe de innfødte da han avskaffet menneskeofre til [[Saturn (gud)|Saturn]], kanskje en sammenblanding med at Kapitolhøyden tidligere ble kalt «den saturninske høyden».<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Argei.html «argei», ''LacusCurtius]</ref>

Når en romer skrev testamente, deponerte han det hos en venn, i et tempel eller hos vestalinnene. Keiser [[Augustus]] deponerte sitt hos vestalinnene, og etter hans død ble det brakt til [[romerske senat|senatet]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Testamentum.html George Long, M.A.,] ''[[Trinity College]]: Testamentum</ref>
[[Fil:Vestal_Palatino_Inv12491.jpg|thumb|Vestalinne fra [[Hadrian]]s tid.]]
[[Fil:INC-3004-r_Ауреус._Ок._43—39_гг._до_н._э._Монетарий_Клодий_Весталий_(реверс).png|thumb|''[[Aureus]]'' med vestalinne, gullmynt fra årene 43–39 f.Kr.]]