Redigerer Verket (avsnitt)

=== Schimmelmanns glassverk ===
I 1778 beslutta myndighetene i København å anlegge et glassverk på det som ble kalt «Strømsmoen», tilhørende gården Hov. Det var [[Carsten Anker]] som tok initiativet til dette, og anlegget var en del av myndighetenes [[Merkantilisme|merkantilistiske]] politikk for å holde Danmark-Norge sjølforsynt med glassvarer. Glassverket ble oppkalt finansministeren, og fikk navnet «[[Schimmelmanns glassverk|Skatmester Schimmelmanns Glasverk]]».

Glassverket sto ferdig i 1782, og besto av ei vedfyrt glasshytte, ei steinkullfyrt glasshytte en forvalterbolig, åtte våningshus for arbeidere, smie, bakeri og tørkehus, samt bryggeanlegg, lagerhus og bru over til Verksøya. Bygningene var symmetrisk plassert i en firkant rundt «Verksplassen», med forvalterboligen i midten. Verket eide også to [[Jakt (båt)|jakter]] til frakt av råstoff og varer. Hele anlegget ble 22. oktober 1782 taksert til en verdi av 13 000 riksdaler - en enorm sum den gang.

Verket ble som et eget lite samfunn i Hurum. Mange av glassblåserne kom fra Tyskland. Arbeiderne ved Verket sto under Verkets egen jurisdiksjon, den såkalte «Hytteretten», og fra og med 1789 hadde glassverket en egen skole for barna deres. I 1801 bodde det i alt 21 familier på Verket, med til sammen 93 mennesker.

Glassverket produserte for det meste flasker («buteljer») og mindre gjenstander av grønt og brunt glass. Økonomien var aldri særlig god, og verket hadde ofte driftsstans i kortere og lengre perioder. Den beste perioden var på 1790-tallet. Etter det gikk det stort sett med tap, og anlegget begynte etter hvert å forfalle. Avisreportasjer fra 1820-tallet kunne fortelle om stor fattigdom og nød blant de gjenværende glassverksarbeiderne og familiene deres. I 1832 ble glassverket nedlagt for godt. Rester av anlegget finnes fortsatt på den såkalte «Bakkeløkka». Forvalterboligen ble lenge eid av Hurum kommune, og blant annet brukt som [[fattighus]]. Bygningen er i dag den best bevarte bygningen fra det gamle glassverket. De øvrige våningshusene er alle sterkt ombygd, men ligger fortsatt på sine opprinnelig steder, slik at anleggets symmetriske form fortsatt kan sees.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie 1: Bygdehistorie inntil 1807|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred Loe|utgiver=Hurum bygdeboknemd|år=1963|sider=325-336}}</ref>