Redigerer Venstre, Danmarks Liberale Parti (avsnitt)

=== Andre verdenskrig og etterkrigstiden ===
[[Knud Kristensen]] ble valgt til ny formann i Venstre etter Madsen-Mygdal i 1941, og under [[andre verdenskrig]] var Venstre et av de store partiene i samlingsregjeringen. Det første valget etter krigen, i oktober 1945, gav fremgang for Venstre, og Knud Kristensen dannet en mindretallsregjering. Kristensen måtte gå av etter to år, da han fikk Folketinget mot seg i det [[sydslesvig]]ske spørsmål. I [[etterkrigstiden]] klarte partiet å få et grep om velgerne i [[København]]-området, spesielt idet mange konservative velgere stemte Venstre på grunn av Sydslesvig-politikken.<ref name="Efter 2. Verdenskrig" />

I 1949 gikk Kristensen av som partiformann, og etter et år under [[Edvard Sørensen]]s ledelse valgte man [[Erik Eriksen (statsminister)|Erik Eriksen]] til formann i 1950. Venstre og De Konservative arbeidet opp mot regjeringen for dansk [[NATO]]-medlemskap, noe det etterhvert også ble politisk flertall for. Eriksen var statsminister i en regjering utgått av Venstre og De Konservative 1950–1953, og i 1953 fikk man gjennomført en viktig grunnlovsendring. Neste gang partiet kom i regjeringsposisjon var i perioden 1968–1971, men da måtte Venstre finne seg i at [[Hilmar Baunsgaard]] fra Radikale Venstre ble statsminister. I 1963 fikk det offisielle partinavnet tilføyelsen «Danmarks Liberale Parti».<ref name="SDE" /> 1960-årene ble preget av indre splid for Venstres vedkommende, og Eriksen tapte gjenvalg som partiformann mot [[Poul Hartling]] i 1965, etter at Eriksen hadde foreslått en sammenslåing av Venstre og De Konservative.<ref name="Indre splid" /> Hartling førte en langt mer uavhengig linje overfor De Konservative i årene som fulgte.<ref name="SDE" /> I 1972 støttet Venstre dansk [[EF]]-medlemskap. Med unntak av 1975, som markerte slutten for to år med Hartling som statsminister, gikk Venstre mange dårlige folketingsvalg i møte fra midten av 1960-årene.