Redigerer
Vekselstrøm
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Strømkrigen=== {{Hoved|Strømkrigen}} [[Fil:WestinghouseEarlyACSystem1887-USP373035.png|miniatyr|Et tidlig vekselstrømssystem utviklet ved Westinghouse i 1887.<br />([https://web.archive.org/web/20090325121254/http://www.pat2pdf.org/patents/pat373035.pdf US patent 373035])]] Alle de tidlige eksperimentene med elektriske motorer og generatorer skjedde med likespenning. På slutten av 1800-tallet ble elektrisitet først og fremst brukt til [[Elektrisk belysning|belysning]]. For å drive [[Lysbue|lysbuelampe]]r, som på denne tiden var vanlig, fungerte det fint å bruke likestrøm. I [[USA]] bygget [[Thomas Edison]] opp et stort forretningsimperium bygget på systemer for likestrøm. En av verdens første kraftstasjoner, [[Pearl Street Station]], ble satt i drift i New York i 1882, og det var Edisons firma som sto bak. Edison var grunnlegger av [[General Electric]]. En av Edisons store rivaler var oppfinneren og industrimannen [[George Westinghouse]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.ieeeghn.org/wiki/index.php/Generators | tittel=Generators | besøksdato= 11. januar 2015 | verk= IEEE Global History Network |utgiver=Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Westinghouse ble oppmerksom på den serbisk-amerikanske ingeniøren [[Nikola Tesla]] som gjorde flere fremskritt med systemer for vekselstrøm. Tesla arbeidet med eksperimenter med tofasede generatorer, overføringslinjer med fire ''faseledere'' og tilhørende motorer. Edison på sin side uttrykte liten tro på at noe vellykket vekselstrømsystem noen gang ville se dagens lys. Disse stridighetene er kjent som [[strømkrigen]].<ref name=MD2>{{Kilde www | forfatter=Martin Doppelbauer | url= http://www.eti.kit.edu/english/1376.php |tittel= The invention of the electric motor 1800-1854 – A short history of electric motors - Part 2 | besøksdato= 11. januar 2015 | verk= |utgiver=Karlsruher Instituts für Technologie (KIT) | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Imidlertid har kraftsystemer basert på likestrøm den store ulempen at avstanden mellom kraftverket med generatorene, og forbrukerne ikke kan være særlig lang. Grunnen er at disse systemene ikke kan få noen særlig høy spenning. Dette har blant annet sin årsak i konstruksjonsmessige forhold i en likestrømsgenerator. En annen ting er at en innretting for å heve spenningen, som en transformator gjør i et vekselstrømssystem, ikke var mulig før moderne kraftelektronikk ble utviklet. Disse forholdene gjør at spenningen må holdes lav og dermed vil [[spenningsfall]]et bli stort over lengre avstander.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon