Redigerer Vei (avsnitt)

===Veiloven av 1824===
Veiloven av 1824 etablerte klare bestemmelser om veibredde og andre krav til veibygging. For hovedveiene var det generelt krav om 5 m bredde, mens kravet for bygdeveier var 3,75 m. Hovedveier ble definert til mellomriksveier, veier mellom landsdeler, veier mellom eller inn til byer. De øvrige veiene var da bygdeveier og inkluderte blant annet kirkeveier og tingveier. Etter vedtaket om veiloven av 1851 ble det fart over veiutbyggingen i alle deler av landet. 1851-loven videreførte krav til bredde, men åpnet for henholdsvis 3,75 m og 2,5 m for eksisterende veier eller spesielle situasjoner. veiloven fra 1851 beholdt også inndelingen i hovedveier og bygdeveier.<ref name=Bjornland/> veiloven av 1824 videreførte dansk lovgivning om at kjørende som møtes, skal holde til høyre, dermed var [[høyrekjøring]] innført i Norge, mens Sverige fikk [[venstrekjøring]]. 1824-loven bestemte også at større broarbeider skulle utføres i [[entreprise]] etter [[anbud]], selv om veien for øvrig ble bygget av bøndene som ubetalt pliktarbeid.

Veier med transport som hovedformål utformes slik at de gir effektiv transport av personer og gods. Veiene utformes derfor med tanke på høy transporthastighet og tilstrekkelig transportkapasitet. I veiplanlegging er det anbefalt{{hvem}} å planlegge for en tidsperiode på 20-30 år frem i tid når transportkapasiteten skal dimensjoneres.

Etter veiloven 1824 §47 hadde [[lensmann]]en plikt til å føre tilsyn med at det årlige veiarbeidet ble forsvarlig utført: «''Viser nogen Lehnsmand Efterladenhed i Opfyldelsen af de ham ved denne Lov paalage Pligter, straffes han, efter Forsømmelsens Grad og Sagens Beskaffenhed, med Bøder fra 5 til 20 [[Specidaler]]''.» Veiloven 1824, §86