Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

===== Østlandet =====
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Med unntak av [[Trysilelva]], [[Haldenvassdraget]] og de mindre elvene i Oslo/Bærum/Asker med utløp i [[Indre Oslofjord]] ([[Akerselva]] og [[Askerelva]] blant annet) samles alle de vesentlige elvene på Østlandet i Glomma og [[Drammenselva]] (vannskillet går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]) som når havet på hver sin side av Oslofjorden. Vann fra [[Valdres]]/[[Begnadalen]]/[[Sperillen]] og fra Land/[[Randsfjorden]] møtes ved Hønefoss og ved utløpet av Tyrifjorden kommer [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Simoa]] til. Gudbrandsdalslågen/[[Vorma]] flyter ved [[Nes på Romerike]] sammen med Glomma (fra Østerdalen) som når havet ved Fredrikstad. De er flere tidlige lavtrykks vannkraftverk ved nedre del av Glomma og Drammensvassdraget, etter [[andre verdenskrig]] ble det bygget ut høytrykkskraftverk blant annet Hol, [[Vinstra (elv)|Vinstra]] og [[Savalen]]. [[Numedalslågen]] drenerer deler av Hardangervidda og når havet ved Larvik; det er en lite forgrenet elv med betydelige kraftressurser særlig i Nore og Uvdal. På Østlandet krysser noen elver, blant annet [[Trysilelva]], grensen mot Sverige. Sør for Oslofjorden drenerer [[Skiensvassdraget]] store deler av Telemark. Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget) er sterkt forgrenet, er i stor grad utbygget til kraftproduksjon og ble tidligere brukt til omfattende fløting av tømmer. Den sørlige delen av Telemark dreneres av [[Arendalsvassdraget]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}