Redigerer Vaner (avsnitt)

=== ''Den eldre Edda'' ===
[[Fil:Skírnir and Gerðr III by Frølich.jpg|thumb|I ''Skirnismål'' truer Skirne den vakre jotnekvinnen Gerd til hun sier at hun aldri hadde trodd at hun vil elske en av vanene.]]

I ''[[Den eldre Edda]]'' er vanene som en gruppe særlig omtalt i diktene [[Voluspå]], ''[[Vavtrudnesmål]]'', ''[[Skirnismål]]'', ''[[Trymskvadet]]'', ''[[Allvismål]]'', og ''[[Sigerdrivemål]]''.

I ''Voluspå'' beskriver et vers hendelsene i vanekrigen og nevner at vanene brøt murene på æsenes [[borg]], og at ''«vanene kjempet / med kampspå på vollen»''.<ref>Steinsland & Sørensen (1999): ''Voluspå''. Side 16</ref>

I ''Vavtrudnesmål'' går Gagnråd ([[Odin]] i forkledning) i konkurranse om hvem som vet mest med jotnen [[Vavtrudne]]. Gagnråd spør Vavtrudne om hvor vaneguden [[Njord]] kommer fra, selv om han styrer over mange [[horg]]er og [[hov]], vokste Njord ikke opp blant æser. Vavtrudne svarer at

:''«I Vanaheim skapte''
:''vise makter homum''
:''og sendte til gisl åt guom;''
:''når æva er all,''
:''han att mun koma''
:''heim til dei vise vaner.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 54.</ref>

''Allvismål'' består på lignende vis av spørsmål og svar, her mellom dvergen [[Allvis]] og guden [[Tor]]. I diktet forteller Allvis at de ulike gruppene eller maktene, inkludert vanene, har forskjellige begreper for ulike emner: menneskene kaller det en ting, jotnene noe annet, og vanene igjen noe annet, eksempelvis Allvis svar på hva [[sol]]en heter i vers 16:

:''«Sol i Mannheim,''
:''sunne hjå gudar,''
:''hjå dvergar Dvalins svik,''
:''seier gloheit jotnar,''
:''alvar fagerhjul''
:''ål-skir åsa-sønner.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 99.</ref>

Allvis tilskriver ni termer til vanene; henholdsvis [[måne]]n («mule»), [[sol]] («sunne»), [[sky]]er med skur og uvær («vindflot»), stillhet («vind-dóv»), sjøen («våg»), ilden («glovåg»), natten («grimme»), skogen («vond»), frøene («vekster»), og [[mjød]]en («væte»).<ref>Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), Det Norske Samlaget 2002. Side 97-101.</ref>

I ''Trymskvadet'' fortelles det at guden [[Heimdall]] har forhåndskjennskap slik også vanene har det: ''«kvitaste åsen, / – vidt såg han fram / som vanene ellers – »''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 94.</ref> I diktet gir [[valkyrie]]n [[Sigerdriva]] en mystisk lærdom om ulike former for [[runer]] til helten [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]]. Sigerdrivemål forteller at vanene eier en hellig mjød.<ref>Larrington (1999:169).</ref>

I ''Skirnismål'' møter den vakre jotnekvinnen [[Gerd (mytologi)|Gerd]] guden Frøys budbringer [[Skirne]] og spør ham om han er en av [[alv]]ene, av æsene eller av de «vise vaner». Skirne svarer at han ikke tilhører noen av de tre gruppene.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 67.</ref> Senere i diktet greier Skirne med hell å true Gerd til å akseptere Frøys voldsomme tilnærelser, og Gerd gir Skirne en dkopp med mjød, men legger til at hun aldri hadde trodd at hun ville elske en av vanene: ''«Men etla eg hadde / at aldri det hende / eg unnte vaningen vel»''.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 70.</ref>