Redigerer Vanekrigen (avsnitt)

=== ''Heimskringla'' ===
I innledningen til ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''[[Heimskringla]]'' gjengir Snorre en [[Euhemeros|euhemeriseret]] utgave av gudekrigen. Det vil si at han forklarer gudene som vanlige mennesker som etter sin død ble opphøyet til guder. Snorre forteller om hvordan Odin ledet en stor hær fra «Åsaland» for å angripe folket i «Vanaland»:

:''«Odin fór med hær mot vanene, men de stod seg godt mot ham og verget landet sitt; det skiftet med seier for dem, de herjet landet for hverandre og gjorde skade. Da begge partene ble lei dette, stevnte de hverandre til forlik, sluttet fred og gav hverandre gisler.»''<ref name= Heimskringla_6> Snorre Sturlasson: ''Heimskringla (Snorres kongesagaer)'', bd. I, side 6</ref>

Det er ikke selve krigen som interessert Snorre, men panten og utvekslingene av gisler for å sikre freden. Vanene sendte sine beste folk: [[Njord]] og sønnen [[Frøy]]. Æsene sendte [[Høne (mytologi)|Høne]] som de hevdet var et egnet til å være høvding og en klok mann som het [[Mime (mytologi)|Mime]]. Vanene ga også fra seg den klokeste blant dem, [[Kvasir (mytologi)|Kvase]]. 

Vanene gjorde Høne til høvding og lot Mime råde ham, men de ble raskt skuffet. Når Høne var ved tinget var ikke Mime med ham, og Høne ba andre om å bestemme når han ble spurt til råds. Vanene mente da at æsene hadde sveket dem i fredsbyttet. De hugget hodet av Mime og sendte det til æsene for å markere sin skuffelse. Odin smurte urter på hodet til Mime og [[Magi|galdret]] over det. Siden kunne Mime fortsatt råde ham. Om vanene var skuffet over sine gisler synes det som om æsene var vel fornøyd med kvaliteten på Njord og Frøy, og de ble gjort til guder (likestilte). Frøya, Njords datter var også hos æsene, og det var hun som lærte æsene om [[seid]].<ref name= Heimskringla_6/>