Redigerer VSEPR-teorien (avsnitt)

== AXE-metoden ==
"AXE-metoden" for elektrontelling brukes ofte når man bruker VSEPR-teorien. Elektronparene rundt et sentralt atom er representert med en formel AX<sub>n</sub>E<sub>m</sub>, hvor A representerer det sentrale atomet og har alltid har en underforstått subskrift på 1. Hver X representerer en ligand (et atom bundet til A). Hver E representerer et enslig elektronpar på sentralatomet.<ref name=":0" />  Totalt antall X og E er kjent som steriskenummeret. For eksempel i molekylet AX<sub>3</sub>E<sub>2</sub> har atom A et sterisknummer på 5.

Når substituentatomer (X) ikke er like, er geometrien fortsatt tilnærmet gyldig, men bindingsvinklene kan være litt forskjellige fra dem der alle ytre atomer er de samme. For eksempel er dobbeltbindingskarbonene i alkener som [[Eten|C<sub>2</sub>H<sub>4</sub>]] AX<sub>3</sub>E<sub>0</sub>, men bindingsvinklene er ikke alle nøyaktig 120 °. På samme måte er SOCl<sub>2</sub> er AX<sub>3</sub>E<sub>1</sub>, men fordi X-substituentene ikke er identiske, er ikke X – A – X-vinklene alle like.

Basert på sterkt antall og distribusjon av Xer og Eer, gir VSEPR-teorien spådommer i de følgende tabellene.

=== Hovedgruppeelementer ===
For [[hovedgruppe elementene]] er det stereokjemisk aktive ensomme elektronparet E hvis antall kan variere mellom 0 og 3. Merk at geometriene er navngitt i henhold til atomposisjonene og ikke elektronarrangementet. For eksempel betyr beskrivelsen av AX<sub>2</sub>E<sub>1</sub> som et bøyd molekyl at de tre atomene AX<sub>2</sub> ikke er i en rett linje, selv om det ensomme paret hjelper til med å bestemme geometrien.

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
!Sterisk nummer
!Molekylgeometri<ref name=PetrucTable>{{cite book|last1=Petrucci |first1=R. H. |first2=Harwood |last2=W. S. |first3=Herring |last3=F. G. |title=General Chemistry: Principles and Modern Applications |url=https://archive.org/details/generalchemistry00hill |publisher=Prentice-Hall |edition=8th |year=2002 |pages=[https://archive.org/details/generalchemistry00hill/page/413 413]–414 (Table 11.1) |isbn=978-0-13-014329-7}}</ref> <br> 0 ensomme elektronpar
!Molekylgeometri<ref name=Petrucci/><ref name=":0" /> 
1 ensomme elektronpar
!Molekylgeometri<ref name=Petrucci>{{cite book|last1=Petrucci |first1=R. H. |first2=Harwood |last2=W. S. |first3=Herring |last3=F. G. |title=General Chemistry: Principles and Modern Applications |url=https://archive.org/details/generalchemistry0008petr |publisher=Prentice-Hall |edition=8th |year=2002 |isbn=978-0-13-014329-7}}</ref><ref name=":0" /><br> 2 ensomme elektronpar
!Molekylgeometri<ref name=Petrucci/><ref name=":0" /><br> 3 ensomme elektronpar
|-
!2 
| [[File:AX2E0-2D.png|128px]] <br> [[Lineær molekylgeometri|Lineær]] || &nbsp; || &nbsp; || &nbsp;
|-
!3 
| [[File:AX3E0-side-2D.png|128px]] <br> [[Trigonalt plant molekylgeometri|Trigonal planar]] || [[File:AX2E1-2D.png|128px]] <br> [[Bøyd molekylgeometri|Bøyd]] ||&nbsp; ||&nbsp;
|-
!4 
| [[File:AX4E0-2D.png|128px]] <br> [[Tetrahedral molekylgeometri|Tetrahedral]] || [[File:AX3E1-2D.png|128px]] <br> [[Trigonal pyramidal molekylgeometri|Trigonal pyramidal]] || [[File:AX2E2-2D.png|128px]]  <br> [[Bøyd molekylgeometri|Bøyd]] ||&nbsp; 
|-
!5 
| [[File:AX5E0-2D.png|128px]] <br> [[Trigonal bipyramidal molekylgeometri|Trigonal bipyramidal]] || [[File:AX4E1-2D.png|128px]] <br> [[Seesaw molekylgeometri|Seesaw]] || [[File:AX3E2-2D.png|128px]] <br> [[T-formet molekylgeometri|T-formet]] || [[File:AX2E3-2D.png|128px]] <br> [[Lineær molekylgeometri|Lineær]]
|-
!6 
| [[File:AX6E0-2D.png|128px]]  <br> [[Octahedral molekylgeometri|Octahedral]] || [[File:AX5E1-2D.png|128px]]  <br> [[Firkantet pyramideformet molekylgeometri|Firkantet pyramideformet]] || [[File:AX4E2-2D.png|128px]] <br> [[Firkantet planar molekylgeometri|Firkantet planar]] || &nbsp;
|-
!7 
| [[File:AX7E0-2D.png|128px]] <br> [[Pentagonal bipyramidal molekylgeometri|Pentagonal bipyramidal]] ||[[File:AX6E1-2D.png|128px]] <br> [[Pentagonal pyramidal molekylgeometri|Pentagonal pyramidal]] ||[[File:AX5E2-2D.png|128px]] <br> [[Pentagonal planar molekylgeometri|Pentagonal planar]] || &nbsp;
|-
!8 
| <br> [[Firkantet antiprismatisk molekylgeometri|Square antiprismatic]]<br>  || <br> &nbsp; || &nbsp; || &nbsp;
|}