Redigerer Væring (avsnitt)

==Organisasjonen==

Hensikten med og pliktene til Væringgarden tilsvarte den norske og svenske [[Hird og hirdmenn|hirden]], det angelsaksiske og danske garden av [[huscarl]]er, og Kievrikets ''druzhina'', men det var ikke identisk med disse. Væringene tjenestegjorde som personlige livvakter<ref>Hovedmengden av alle østlige mynter som er gravd fram i Norden er funnet på Gotland. Deretter kommer Skåne, Öland og Uppland. Andre områder i Norden har kun spredte funn. Se ''Arkeologi i Norden 2''. Författarna och Bokförlaget Natur & kultur. Stockholm 1999.</ref> for keiseren og sverget en troskapsed til ham. De hadde seremonielle plikter som å støtte og å hylle keiseren i tillegg til å utføre visse polititjenester, spesielt rettet mot svik og konspirasjoner.<ref>Det var verken uvanlig eller spesielt for Det bysantinske riket at en utenlandsk hæravdeling kunne oppnå slik tett tilgang til herskeren eller komme til slik prestisje. Keiser Augustus hadde selv en personlig hæravdeling av germanere, Collegium Custodum Corporis eller Germani Corporis Custodes, til å beskytte seg mot de innfødte. Denne vaktstyrken ble samlet på nytt under Tiberius og var fremdeles virksom under Nero.</ref>

I motsetning til innfødte østromerske vakter lå væringenes lojalitet direkte under keiseren selv, og ikke en overordnet offiser. Dette ble åpenbart i [[969]] da de væringer som tjenestegjorde som hans livvakter unnlot å beskytte keiser [[Nikeforos II Fokas]] fra attentat og heller ikke hevnet hans død. «I live ville de ha beskyttet ham til siste åndedrett; død var det ingen hensikt å hevne ham. De hadde en ny herre nå.»