Redigerer Våpen (heraldikk) (avsnitt)

== Bruk av våpen ==
Offentlige myndigheter har i vår tid en omfattende bruk av våpen på skilter, [[uniform]]er, [[mynt]]er, pengesedler, [[frimerke]]r, brevpapir og i [[annonse]]ring og kunngjøringer m.m. Slik bruk av offentlige våpen som kjennetegn er beskyttet av lovgivningen mot misbruk, særlig i den någjeldende norske [[Lov om straff|straffeloven]] § 165 bokstav b og den [[Almindelig borgerlig Straffelov|tidligere straffeloven]] § 328, men også i forbudene mot registrering som [[varemerke]]r og [[design]], samt i [[Internasjonalitet|internasjonal]]e [[traktat]]er.<ref> Cappelen: «Begrepet våpen" (1974), side 394-396.</ref> 

Når private våpen er varemerker og andre kjennetegn for økonomisk virksomhet, samt i design, kan de i noen grad oppnå rettsbeskyttelse, dels ved registrering hos [[Patentstyret]] og dels ved innarbeiding. Foreningers og lignende organisasjoners private våpen, for eksempel idrettsklubbers skjoldmerker, kan antageligvis ha et rettsvern, iallfall hvis bruken er fast og varig. 

[[Fil:Glass paintings Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på [[Torsnes (Hordaland)|Torsnes]], [[Galtung]]familiens slektsgård i [[Hardanger]], ca. 1636. Våpen for personer i slektene Galtung, Orning og Juell (øverste rekke), Bildt, Orning og Mowatt (nederste rekke)]]

Mer tvilsomt er det om de rene person- og [[slektsvåpen]] har rettsbeskyttelse i Norge idag. Som veiledende synspunkt kan man si at et gammelt slektsvåpen kan overtas og følge sammen med [[slektsnavn]]et. En ren navnelikhet uten slektsskap, anses imidlertid ikke som god nok grunn til å ta i bruk en annen persons eller slekts våpen.<ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'' (1969),side 36-39.</ref> Heraldisk interesserte personer lager seg gjerne sine egne, nye våpenskjold. 

Person- og slektsvåpen brukes idag mest innenfor den private sfære og ses nokså sjelden i det offentlige rom. Disse våpnene har derfor ikke så sterkt behov for beskyttelse gjennom rettsvesenet.

Et noe sterkere rettsvern har trolig slektsvåpen i enkelte land, særlig [[England]] og [[Skottland]], der [[herold]]er som heraldiske myndigheter, fortsatt tildeler folk våpenskjold mot forholdsvis høy betaling.<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 38-39.</ref>

I Storbritannia finnes det systemer for å skille enkeltpersoners våpen innenfor samme slekt. Da blir det satt inn små bifigurer, [[brisyre]]r, som viser barnets  plass i rekkefølgen, og slik at kun eldste sønn arver våpenet uten endringer.<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 96-104.</ref> I praksis følges disse retningslinjene nesten bare av kongehuset.