Redigerer Utløe (avsnitt)

=== Grindverk ===
{{utdypende|Grindverk}}
I et grindverk er bygningen holdt oppe av parvis vertikale tømmerstokker eller ''staver'', med en vannrett stokk kalt ''beite'' eller ''bete'' liggende over disse.<ref name=NK1>{{Kilde bok | forfatter=Egill Reimers og Peter Anker| redaktør= Knut Berg| utgivelsesår=1981| artikkel=Trearkitektur i bygd og by| tittel=Norges kunsthistorie| bind=1| utgivelsessted=Oslo| forlag=Gyldendal Norsk Forlag| side=356ff| isbn=82-05-12264-4|}}</ref>  
Stavene har en kløft øverst, som holder beten.  Tilsammen utgjør staver og bete en ''grind'', som en selvstendig konstruksjonsenhet.  Løa kan ha to eller flere grinder plassert etter hverandre, med passende mellomrom.  
Grindene blir igjen bundne sammen av horisontale og langsgående ''stavlegjer'' eller ''sperrestokker''.  Over disse kom taksperrene.  Skråstivere ble brukt til å forsterke konstruksjonen.  Grindverket bærer bygningen som et skjelett, men gir liten og ingen skjerming av innholdet.

En grindbygd utløe kunne bli byget med både én, to, tre og fire tildekkede vegger, avhengig av innhold og lokale værforhold.  Veggene kunne være dekket med stående eller liggende bord, men også i flettverk av ris eller einer (brakekledning).  Einerved rotner ikke og kan vare svært lenge, samtidig som at nålene beskytter mot regnet og slipper vinden igjennom.  Eineren ble flettet mellom langsgående troer i veggene. Einervegger er særlig utbredt i Hordaland, med et områdesentrum i [[Osterøy]].<ref name=BB/>

I Hordaland er det ikke uvanlig at en løe kan være sammensatt av både steinvegger, trekledning og brakekledning.<ref name=KHV1/>  Særlig i Nordhordland og i Ytre Sogn finner en mange utløer med steinvegger, bygd rundt en kjerne i grindverk.<ref name=BB>{{Kilde bok| redaktør=Gunnar Hagen Hartvedt| utgivelsesår=1976| tittel=Bygd og by i Norge.  Hordaland og Bergen| utgivelsessted=Oslo| forlag=Gyldendal Norsk Forlag| side=493ff| isbn=82-05-08687-7}}</ref>