Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

=== Overordnede målsetninger ===
[[Fil:Jernverket i Mo I Rana - no-nb digifoto 20150129 00075 NB MIT FNR 15564.jpg|mini|[[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana og andre virksomheter i regionen var bedrifter som kom i gang helt eller delvis ved myndighetenes initativ. {{byline|L.S. Båsmoen}}]]

Utbyggingsprogrammet ble beskrevet i [[Melding til Stortinget|Stortingsmelding]] nummer 85, utgitt i 1951.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=1–4}} Programmet skulle stimulere til igangsetting av private bedrifter. Kraftutbygging, forbedrede kommunikasjoner og yrkesopplæring skulle være ansvarsområder for det offentlige. Programmet skulle konsentreres om de deler av næringslivet i landsdelen som de naturlige betingelsene lå til rette for: [[kraftkrevende industri]], fiskeforedling og metall- og mineralutvinning. Spesielt var det viktig at det offentliges investeringer skulle føre til økt [[Internasjonal handel|eksport]], selv om også hjemmemarkedet skulle prioriteres. Til det siste anså en at småindustri, jordbruk og delvis fiskeforedling hadde en rolle.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=39–46}}

Utbyggingsprogrammet forutsatte at private bedrifter skulle stå for mesteparten av økningen av industriproduksjonen. Det offentlige skulle bidra med finansiering og stimulering av næringslivet med særskilte skattebestemmelser og fordeler. Det offentlige skulle ta oppgaven med utbygging av elektrisk kraft, enten med direkte finansiering eller støtte. Statlige bedrifter var bare noe som skulle etableres i begrenset omfang.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=1–4}} Programmets overordnede mål var økt produktivitet og forbedret arbeidstilbud. Arbeidstilbudet skulle forbedres for å redusere arbeidsløsheten, både den permanente og sesongvise.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=39–46}}{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}} Et annet viktig formål var å begrense utflyttingen fra landsdelen.{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}}

Kapitalmangel ble ansett som hovedårsaken til at næringslivet i landsdelen var dårlig utbygget. Mangel på kapital hadde gjort det vanskelig for industrien å ta i bruk nye tekniske metoder, men også kunnskapsmangel innenfor teknologi og økonomi virket hemmende.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=39–46}}

Utbyggingsprogrammet skulle være konsentrert om industrireisning, og da mente en store bedrifter i forskjellige områder i landsdelen. Områdene [[Mosjøen]], [[Salten]] og [[Narvik]] skulle stå i forgrunnen. Jernverket i Mo i Rana var etablert før programmet, men nye private bedrifter skulle etableres.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=39–46}}

Samordningen skulle i henhold til Utbyggingsprogrammet foregå både i distriktene og sentralt. Der det var nødvendig med sentrale myndigheters medvirkning, skulle [[Kommunal- og distriktsdepartementet|Kommunal- og Arbeidsdepartementet]] via en egen avdeling i [[Arbeids- og velferdsetaten|Arbeidsdirektoratet]] stå for samordningen.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=84–85}}

Stortingsmeldingen sa at det ikke kunne oppgis et samlet beløp for omfanget av Utbyggingsprogrammet. Den slo fast «at det må dreie seg om betydelige beløp hvis det skal ha utslagsgivende betydning for produktiviteten og sysselsettingsmulighetene i landsdelen.» Programmets omfang vil være avhengig av [[valuta]]situasjonen. Om det ikke lyktes for Norge å finansiere et importoverskudd, ville det dempe omfang og tempo i utbyggingen. Tilførsel av utenlandsk kapital ville derimot kunne øke omfanget av investeringene.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=39–46}}