Redigerer Unge Venstre (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i [[Sandefjord]] og valgte [[Helge Rognlien]] til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på [[Venstres Hus]], som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje». 

Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere i 1950-årene hadde sittet sammen i fangeleiren [[Buchenwald]]: Helge Rognlien, [[Jon Ola Norbom]] og [[Simen Skjønsberg]]. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I [[1949]] ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til [[IFLRY]]. 

Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom øst og vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppet. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i øst og Unge Venstres tidligere skepsis til [[NATO]], ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant [[Halle Jørn Hanssen]] som var leder fra [[1964]] til [[1966]].

Allerede i 1960-årene gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot [[Vietnamkrigen]] var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i [[1969]] ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater.