Redigerer Undervåking (avsnitt)

== Undervåking sin effisiens og effakisitet ==
Det er et behov for [[effikasitet]], [[effisiens]] og [[effektivitet]] ved undervåking som kan dekkes av sosiale medier, for eksempel gjennom utbredt spredning på sosiale medier. Når undervåking brukes som inngangsmodalitet og spredning på sosiale medier som utgangsmodalitet kalles dette ''swollag'' på engelsk (som er ''gallow'' eller [[galge]] baklengs).<ref>Mann, Steve, and Joseph Ferenbok. </ref><ref>Holland, Janet, ed. </ref><ref>Mehdi Khosrow-Pour, DBA; Steve Clarke; Murray E. Jennex; Annie Becker; and Ari-Veikko Anttiroiko, Wearable Technologies: Concepts, Methodologies, Tools, and Applications, IGI Publishing Hershey, PA, USA 2018, Page 509, {{ISBN|9781522554844}}</ref>

Filming eller strømming av en overgrepssituasjon (eksempelvis politiovergrep) fører ikke alltid til rettferdighet og straff for overgriperen (altså ''swollag''), men kan også føre til uønskede effekter. I 2014 ble amerikaneren Eric Garner kvelt i hjel av en politimann i [[Staten Island]] etter å ha vært mistenkt for å selge løse sigaretter. Hans død ble dokumentert av vennen hans Ramsey Orta, og videoen ble spredt på nett. Til tross for videobevisene ble ikke politimannen tiltalt, hvilket førte til demonstrasjoner. I en ironisk vri var den eneste som kom i politiets søkelys og ble arrestert nettopp kameraten Orta som filmet, og som ble siktet og arrestert for en "urelatert" siktelse for besittelse av våpen. Han måtte sitte fire år i fengsel<ref>{{Kilde avis|url=https://www.technologyreview.com/s/601878/why-we-must-continue-to-turn-the-camera-on-police/|tittel=How citizen surveillance could reform a broken American police system|etternavn=Zuckerman|fornavn=Ethan|avis=MIT Technology Review|besøksdato=2018-03-18|språk=en}}</ref> hvor han ble satt på isolasjon og flyttet rundt i til sammen 11 fengsler.<ref>{{Kilde www|url=https://socialism.com/fs-article/whistleblower-ramsey-orta-still-in-prison/|tittel=Whistleblower Ramsey Orta still in prison|besøksdato=2024-06-01|språk=en-US|verk=Freedom Socialist Party}}</ref> Dette kan tyde på at det er en risiko for at filming av overgrep også kan føre til overgrep mot den som filmer hvis videoen blir spredt viralt. Samtidig gjør dette undervåking mer effektiv og politisk meningsfull, siden det kan tydeliggjøre overgrep fra myndighetene.

Publisering av slike videoer er i dag i stor grad avhengig av videoplattformer som YouTube og Snapchat, og strømmeplattformer som Periscope og Twitch, hvilket gjør dem til nøkkelkomponenter for undervåkingens effektivitet. Denne avhengigheten ble demonstrert under de franske demonstrasjonene mot «Loi Travail» i 2016, hvor en Periscope-strøm som viste politi bli kalt overgripere av demonstranter ble sett av 93 362 brukere.<ref>{{Kilde bok|tittel=La sousveillance. Vers un renseignement ordinaire ?|etternavn=Alloing|fornavn=Camille|utgiver=Hermès}}</ref> Samme videoen ble lagt ut på Twitter. Det kan vurderes at dette har skapt en farlig avhengighet av private plattformer som ofte er styrt av internettgiganter (som Google for YouTube) som har felles interesser med myndigheter og som tilpasser innholdet gjennom algoritmer som brukerne ikke har kontroll over.