Redigerer Ulrikstunnelen (avsnitt)

== Dobbeltspor ==
[[Fil:Ulriken-gammel-og-ny-tunnel.jpg|miniatyr|Tunnelens løp mellom Arna og Bergen sentrum skissert på flyfoto. {{byline|Jernbaneverket/Banenor}}]]
[[Norges Statsbaner|NSB]] leverte i 1992 en utredning om å utvide Ulrikstunnelen til dobbeltspor ved å bygge en ny enkeltsporet tunnel. Utredningen ble levert i forbindelse med forarbeidet til Norsk Jernbaneplan 1994–97, fordi den teoretiske kapasiteten for tunnelen var sprengt og trafikken mellom Arna og Bergen hadde passert én million passasjerer i 1991. Den hadde heller ingen rømningsveier utenom selve tunnelløpet. Det ble foreslått tre alternativer for en ny tunnel, der alle tre alternativer gikk parallelt med den gamle tunnelen, men hadde forskjellige plasseringer på tunnelinnslaget i [[Fløen]] (ved Store Lungegårdsvann) på Bergens-siden. Tunnelen var beregnet å koste 270 millioner kroner (1992) og skulle ha en byggetid på 2–3 år.<ref>{{Kilde avis |tittel= Ulrikstunnelen sprengt - ny tunnel må sprenges |dato=2008-05-28 |etternavn1= |fornavn= |byrå= [[Bergens Tidende]] morgenutgave }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/far-238-lastebiler-fulle-av-stein-gjennom-nabolaget-hver-dag-1.12287514|tittel=Får 238 lastebiler fulle av stein gjennom nabolaget hver dag|forfattere=|dato=2015-03-30|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=}}</ref>

Hovedplanen for strekningen ble lagt fram i november 1995. Melding om konsekvensutredning ble lagt fram i juni 2000, og godkjent utredningsprogram forelå 5. april 2001.<ref>{{Kilde www |url= http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2005/dokumenter/pdf/sd.pdf |tittel= St.prp. nr. 1 (Statsbudsjett 2005) for Samferdselsdepartementet |dato= 2004-09-10 |utgiver= [[Finansdepartementet]] |besøksdato= 2017-09-05 |arkiv-dato= 2017-09-05 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170905184747/http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2005/dokumenter/pdf/sd.pdf |url-status=død }}</ref> Tunnelen ble konsekvensutredet første gang i 2005 av [[Jernbaneverket]]. De foreslo to alternativer, ett med en ny togtunnel parallelt med dagens tunnel og ett med en utvidelse av dagens togtunnel til dobbelspor. Førstnevnte ble anbefalt fordi det ga minst konsekvenser for eksisterende togtrafikk i anleggsperioden. Begge alternativene skulle koste mellom 700 og 800 millioner kroner. Det ble også vurdert en trasé med en lengre tunnel og stasjon ved [[Haukeland sykehus]]. Denne ble valgt bort fordi kostnaden ble for høy, og fordi kollektivtilbudet ble vurdert som tilstrekkelig på det tidspunkt.<ref>{{Kilde www |url= http://www.banenor.no/contentassets/187d59a10012411a85eb3274fc4934da/ku_dobbeltspor_arn_1620620a.pdf |tittel= Dobbeltspor Arna-Fløen Konsekvensutredning |dato= 2005 |utgiver= [[Jernbaneverket]] |besøksdato= 2017-09-05 |arkiv-dato= 2017-09-05 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170905183432/http://www.banenor.no/contentassets/187d59a10012411a85eb3274fc4934da/ku_dobbeltspor_arn_1620620a.pdf |url-status= yes }}</ref>

=== Planlegging ===
[[Statens vegvesen]] og [[Jernbaneverket]] utarbeidet i 2007 en [[konseptvalgutredning]] for hvordan infrastrukturen mellom Bergen og Arna kunne utbedres. Denne ble kvalitetssikret i 2008, med anbefaling om å bygge en veitunnel i stedet for en ny jernbanetunnel under Ulriken. Anbefalingen ble ikke tatt til følge, og [[Samferdselsdepartementet]] avgjorde i februar 2009 at det skal bygges [[dobbeltspor]] på jernbanen mellom [[Arna]] og [[Bergen]] sentrum før det bygges veitunnel på strekningen. Jernbaneverket uttalte i forbindelse med planleggingen at strekningen Bergen-Arna er den enkeltsporstrekning i [[Nord-Europa]] som har størst trafikk med ialt opptil 120 tog i døgnet, slik at kapasiteten på strekningen var fullt utnyttet.<ref>{{Kilde www |url= http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Radgiverkontrakt-for-Ulriken-til-Norconsult/ |tittel= Rådgiverkontrakt for Ulriken til Norconsult |dato= 2014-07-28 |utgiver = [[Jernbaneverket]] |besøksdato = 2017-08-30 }}</ref> Prosjektet ble lagt inn i [[nasjonal transportplan]] 2010–2019, med planlagt oppstart i første fireårsperiode og med planlagt ferdigstilling i siste seksårsperiode. Prosjektet, som var en forlengelse det eksisterende prosjektet Bergen-Fløen, omfatter også en ombygging og utvidelse av [[Arna stasjon]]. Utbyggingen ble beregnet til å koste 1,5 milliarder kroner (2009).<ref>{{Kilde www |url= http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2010-2019/_attachment/504885/binary/817321?_ts=1402fe53830 |tittel= Nasjonal transportplan 2010–2019 |dato= 2009-03-13 |utgiver= [[Samferdselsdepartementet]] |besøksdato= 2017-08-30 |arkiv-dato= 2017-09-05 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170905184103/http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2010-2019/_attachment/504885/binary/817321?_ts=1402fe53830 |url-status= yes }}</ref> [[Skanska]] inngikk kontrakt på 1,3 milliarder for sin del av arbeidet, og mente at anleggsarbeidet var vanskelig enn ventet og krevde i 2019 kompensasjon fra byggherren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Skanska krever hundrevis av millioner av BaneNor etter tunnel-overraskelse.|avis=Dagens Næringsliv|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. august 2019|side=12|sitat=}}</ref>

Reguleringsplanen for strekningen ble vedtatt i februar 2012. I november 2012 ble det bestemt at det skulle vurderes å bruke [[tunnelboremaskin]] (TBM) til å drive tunnelen, som alternativ til tradisjonell sprenging. Anbudsprosessen ble derfor utsatt, og utlysningen utformet slik at entreprenører skulle stå fritt til å foreslå drivemetode selv.<ref>{{Kilde www |url= http://www.banenor.no/Nyheter/Pressemeldinger/2012/Vurderer-bruk-av-tunnelboremaskin-i-Bergen/ |tittel= Vurderer bruk av tunnelboremaskin i Bergen |dato= 2012-12-20 |utgiver= [[Jernbaneverket]] |besøksdato= 2017-09-19 |arkiv-dato= 2017-09-21 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170921144232/http://www.banenor.no/Nyheter/Pressemeldinger/2012/Vurderer-bruk-av-tunnelboremaskin-i-Bergen/ |url-status=død }}</ref>

=== Utbygging ===
[[Fil:Borhode - TBM Ulrikke, montering i Arna i september 2015.jpg|thumb|Montering av borhodet til TBM «Ulrikke» i september 2015 før oppstart av boringen fra Arna-siden i Bergen. {{foto|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Borhode med 64 kuttere - TBM Ulrikke.jpg|thumb|Borhodet til TBM «Ulrikke» i oktober 2015 før oppstart av boringen fra Arna-siden i Bergen. {{foto|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Gjennombrudd Ulriken 2017 002.jpg|miniatyr|Gjennombrudd i Ulrikstunnelen 29. august 2017. Boremaskinen «Ulrikke» kommer til syne ved Fløen i Bergen. {{foto|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Gjennombrudd Ulriken 2017 006.jpg|miniatyr|Gjennombrudd i Ulrikstunnelens andre løp 29. august 2017{{foto|Nina Aldin Thune}}]]
Oppstart på dobbeltsporprosjektet skjedde i [[2013]]. De 765 første meterne av den nye tunnelen ble sprengt på tradisjonelt vis, mens resten ble drevet av [[tunnelboremaskin]]en (TBM) «Ulrikke».<ref name="prosjektet">{{Kilde www |url= http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/mer-om-prosjektet/ |tittel= Mer om prosjektet |dato= 2016-08-31 |utgiver= [[Bane NOR]] |besøksdato= 2017-08-30 |arkiv-dato= 2017-03-24 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170324081657/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/mer-om-prosjektet/ |url-status= yes }}</ref> Ulrikke var på det tidspunktet den største boremaskin brukt i en samferdselstunnel i Norge og dette var første gang en jernbanetunnel har blitt boret i fullprofil i Norge. TBM-en hadde en diameter på 9,33 meter, en totallengde på 155 meter og veide 1&nbsp;800 tonn. Borehodet veide alene 265 tonn med en fremdrift på 10 til 30 meter i døgnet, mens rekordfarten ble notert til 38 meter på ett døgn.<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/g7l0pJ/Slik-er-den-nye-tunnelen-gjennom-Ulriken</ref> Den hadde en motorkraft på 5600 [[kilowatt|kW]], der borehodet presses med en kraft på 2&nbsp;700 tonn mot kuttflaten. Selve boret ble fulgt av en maskin som sprøytet [[betong]] på tunnelveggen, og et transportbånd som fraktet ut tunnelmassen.<ref>{{Kilde www |url= http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/innhold/2015/Overtok-Ulrikens-TBM-i-Tyskland/ |tittel= Overtok Ulrikens TBM i Tyskland |dato= 2015-05-28 |utgiver= [[Bane NOR]] |besøksdato= 2017-08-30 |arkiv-dato= 2017-09-06 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170906223505/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/innhold/2015/Overtok-Ulrikens-TBM-i-Tyskland/ |url-status= yes }}</ref> Det ble tatt ut 470&nbsp;000 m³ fjell for å bygge tunnelen,<ref>{{Kilde avis |tittel=Ulrikstunnelen |avis=Byggeindustrien |url= |etternavn= |fornavn= |dato=1. juni 2017 |side=45 |sitat=}}</ref> noe som tilsvarer omkring 200 lastebillass daglig mens arbeidet pågikk. Fordi tunnelveggene ble sprøytet med betong bak borehodet, ble profilen for trang til at borehodet kunne rygges ut, og måtte dermed demonteres på Bergens-siden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rett bak dette skjoldet borer maskinen ny tunnel gjennom Ulriken|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/rett-bak-dette-skjoldet-borer-maskinen-ny-tunnel-gjennom-ulriken/346179|besøksdato=2018-01-06|etternavn=|fornavn=|dato=12. april 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Tunnelen ble ferdig gjennomboret 29. august 2017 etter at arbeidet begynte i desember 2015. Tunnelen ble boret fra Arna til Bergen sentrum ved [[Store Lungegårdsvann]].<ref>{{Kilde avis|tittel=I dag kommer Ulrikke ut av berget|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/AO7J5/Her-kommer-Ulrikke-ut-av-berget|besøksdato=2017-08-29}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Se gjennombruddet for ny tunnel på Bergensbanen: – En stor begivenhet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/se-gjennombruddet-for-ny-tunnel-pa-bergensbanen_-_-en-stor-begivenhet-1.13661944|besøksdato=2017-08-30|etternavn=|fornavn=|dato=29. august 2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Massen fra tunnelen er blant annet blitt brukt til å dekke til den forurensede fjordbunnen på [[Laksevåg]]. Tunnelmassene ble lagt ut i opp til 50&nbsp;cm tykt lag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nordrevågen i Bergen skal dekkes til|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/nordrevagen-i-bergen-skal-dekkes-til-1.13472291|besøksdato=2017-08-30|etternavn=|fornavn=|dato=15.04.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Tunnelmasse ble også lagt i Store Lungegårdsvann for å utvide områdene ved svømmehallen [[ADO Arena]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/nyheter/bergen/bygg-og-anlegg/her-skal-de-bygge-gangbro-til-60-millioner/s/5-8-319809|tittel=Bergensavisen - Her skal de bygge gangbro til 60 millioner|besøksdato=2018-01-06|forfattere=|dato=6. april 2016|språk=no|verk=Bergensavisen|forlag=|sitat=}}</ref>

Det nye tunnelløpet har et tversnitt på 68 [[m²]] og en diameter på 9,07 meter. Det er tverrforbindelser mellom tunnelløpene hver 500. meter. Det nye tunnelløpet ble åpnet for trafikk 13. desember 2020<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/g7l0pJ/Slik-er-den-nye-tunnelen-gjennom-Ulriken</ref>. Det andre tunnelløpet ble samtidig stengt for rehabilitering. Dobbeltsporet ble klart for trafikk i mai 2024.<ref>{{Kilde www |url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/mer-om-prosjektet/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-04-20 |arkiv-dato=2017-03-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170320053001/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/mer-om-prosjektet/ |url-status=yes }}</ref>