Redigerer Ulla (elv) (avsnitt)

== Historie ==

På Holmen i Ulladalen er det funnet spor etter bosetning tilbake i fra jernalderen, både en hustuft, gravrøyser og rydningsrøyser.<ref name=KMS1>{{kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F5371 |tittel=Hålmen |utgiver=Kulturminnesøk |besøksdato=2021-02-18}}</ref>

En gammel ferdselsvei over fjellet krysset Ulla ved Øvre Moen.<ref name=STF46>{{Kilde bok| redaktør=Per Thomsen| utgivelsesår=1947| tittel=Stavanger Turistforenings årbok 1946| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Stavanger Turistforening| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100306047| side=21ff }}</ref>   På grunn av store vannmengder som gjorde krysning vanskelig, var denne imidlertid mindre brukt.  De viktigste ferdselsveiene mellom Ryfylke og Setesdalen gikk høyere til fjells og krysset vassdraget øst for Gautevatnet, for eksempel i Breiavad.  

Ulla hadde før regulering ofte stor vannføring i vårløsningen.  I en stor flom i 1692 lagde elva seg nytt løp hel nederst og gjorde stor skade på gården Vadla.<ref name=TBR328>[[#TBR|T. Brandal: ''Hjelmeland.  Gardar og folk.'']] Bind I, s.328</ref><ref name=JG73>[[#JG|J. Gill: ''Eg veit meg ein fjord'']] s.73ff</ref>  Skaden gjorde at gården fikk nedsatt [[landskyld]].  I 1713 fikk bruket igjen nedsatt skylda, etter at elva hadde gjort ytterligere skade.  

I 1888 kom en ny storflom, som gjorde skade på gårdene i Ulladalen.<ref name=SA800825/>

I Ulladalen gikk det tidligere fire gangbruer over elva (Longebrua, Nybrua, Kordalsbrua og Longaflåto).<ref name=JG51>[[#JG|J. Gill: ''Eg veit meg ein fjord'']] s.51</ref>
Det er ikke kjent når disse ble bygget, men det kan ha vært tidlig på 1800-tallet.<ref name=SMO>{{ Kilde bok | forfatter = Svein Magne Olsen| utgivelsesår = 1988 |tittel = Bruer og brubygging i Rogaland |isbn = 82-7096-216-3 |forlag = Dreyer bok |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108133 |side=135 }}</ref> Den ene av disse, Nybrua, ble først gang restaurert i 1987 av Statens Vegvesen og Suldal kommune og deretter i 2016 av Suldal Sogelag.<ref name=SSL>Informasjonsplakat ved Nybrua.  Suldal Sogelag 2019</ref>  Nedenfor Ulladalen var det ingen andre bruer, før det i 1899 ble det bygd en en [[sprengverksbru]] omtrent en kilometer opp fra osen, der som nå Haugavegen krysser elva.<ref name=TBRB327>[[#TBRB|T. Brandal: ''Hjelmeland. Bygdesoge 1800-1900.'']] Bind 2, s.327</ref>  En taubane ble også brukt for å krysse Ulla i osen ved Jøsenfjorden, så sent som i 1946.  En stor trekasse i taubanen kunne frakte både folk og gods. I kassen kunne en person bruke en sveiv til å «snu seg over».<ref name=TBR365>[[#TBR|T. Brandal: ''Hjelmeland.  Gardar og folk.'']] Bind I, s.365</ref>

I 1900 kjøpte A/S Vestlandske Fossekompani Hauaneset i elveosen, planlagt brukt til kraftverk og industri.<ref name=NT>{{Kilde bok |forfatter = Njål Tjeltveit| utgivelsesår = 1999 |tittel = Ryfylkekraft |isbn = 82-994381-5-2 |forlag = Ryfylke Energi |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082904003 | side = }}</ref>  Datidens teknologi medførte et stort energitap ved overføring av elektrisitet, så det var viktig at kraftverk og industri lå nær hverandre.  I 1912 kjøpte staten rettigheter i Ulla, inkludert rettighetene til Vestlandske Fossekompani.  Prisen var {{formatnum:600000}} kroner.  Tanken var å bygge kraftstasjoner både i Ulladalen og ved Jøsenfjorden.  
Ytterligere oppkjøp ble gjort i 1916, da staten kjøpte rettighetene til fire bruk i Jøsenfjorden for {{formatnum:102000}} kroner.<ref name=TBRB254>[[#TBRB|T. Brandal: ''Hjelmeland. Bygdesoge 1800-1900.'']] Bind 2, s.254f</ref>
Også i Førrebotn innerst i Jøsenfjorden gjorde staten oppkjøp av rettigheter i [[Førreåa]], og allerede den gangen så en de to vassdragene Ulla og Førre i sammenheng. Det kom imidlertid ingen storindustri til Jøsenfjorden. 

Tre drukningsulykker i elva er kjent, en mann i båt nær Hjorteland, en mann ved Giil og et barn som lekte ved elvekanten.<ref name=SA800825/>  

{{sitat|Ho er elva mi.  Ho syng natt og dag, snart i dur so ho fyller heile dalen, snart i mjuk, stille moll-tone som den finaste musikk.  Ho har tona seg inn i sjela mi frå eg var barn, og sidan har ho fylgd meg.  Når eg var ute, til og med ute i den vide verden, så kjende eg tonen, den er ulik alle andre elvetonar. Og når eg no ender og gong kjem inn over fjorden, så er det ho som fyrst helsar meg velkommen atter hit til mine grendar.|Johs. Gill<ref name=JG65>[[#JG|J. Gill: ''Eg veit meg ein fjord'']] s.65</ref>}}