Redigerer Ulla-Førre (avsnitt)

== Anlegget ==
[[Fil:Blåsjø og kraftmaster.JPG|mini|venstre|[[Blåsjø]] sett fra anleggsvegen]]
[[Fil:Storvassdammen.JPG|mini|venstre|Den største demningen i anlegget, [[Storvassdammen]] (9,7 mill. m³ i volum)]]
[[Fil:Førrevassdammen.JPG|mini|venstre|[[Førrevassdammen]]]]
=== Blåsjø ===
Den viktigste delen av Ulla-Førre er magasinet [[Blåsjø]], en innsjø som er kunstig oppdemmet fra småvann, elver og bekker rundt 1000 meter over havet. Tanken med et slikt stort magasin er å kunne [[flerårsmagasin|utnytte dette mye i år med lite nedbør]]. Blåsjø har så stor magasinkapasitet at denne da kan produsere mye kraft, mens de mindre magasinene ikke har anledning til vanlig produksjon. Når det ikke er tørrår lengre, vil man utnytte magasinet i langt mindre grad for å fylle det opp igjen. Vannet har naturlige avløp i ulike retninger, og har dyp som ligger der det tidligere var mindre fjellvann. For å utnytte magasinet fullt ut er det derfor bygd [[tunnel|vanntunnel]]er mellom disse. Inntaket til tunnelen mot [[Saurdal kraftverk]] ligger ved [[Oddatjørndammen]].

=== Dammer ===

For å demme opp Blåsjø, ble det bygd fire store og en rekke mindre dammer. I tillegg ble det bygd mange til de mindre vannene i områdene rundt, samt reguleringsdammen for [[Suldalslågen]] (se under). De ble bygd enten som fyllingsdammer (der [[Storvassdammen]] og [[Oddatjørndammen]] er henholdsvis den største og høyeste i Norge) eller betongdammer (der [[Førrevassdammen]] (til venstre) er den største i Norge). Fyllingsdammene er bygde med stein ytterst, så et lag med grus og så en kjerne av finere materiale (f.eks. [[morene]]masse). Unntaket er Storvassdammen, som har en kjerne av [[asfalt]]: Det var så langt å transportere masse dit at man i stedet bygde et asfaltverk ved dammen. [[Betong]]dammen Førrevassdammen var ingeniørteknisk komplisert, og ble bygd uten armeringsstål. Siden det ikke var sand i nærheten brukte man et steinknuseri. Det anlegget ble etter anleggsslutt kjøpt opp av [[Norsk Stein Jelsa|Norsk Stein]], som nå er en større bedrift ved [[Jelsa]] i Suldal.

=== Kraftverk ===

Fra Blåsjø blir vannet utnyttet i tre trinn. [[Saurdal kraftverk]] bruker vannet fra Blåsjø for å generere [[Elektrisk energi|energi]], men det kan også pumpe vann fra 600-metersnivået og [[Sandsavatnet]] opp til Blåsjø. Lenger ned mot [[Suldalsvatnet]] ligger det neste trinnet, [[Kvilldal kraftverk]], Norges største målt i installert effekt. Herfra renner vannet ut i [[Suldalsvatnet]], før [[Hylen kraftverk]] utnytter fallet fra Suldalsvatnet og ned til [[Hylsfjorden]]. [[Stølsdal kraftverk]] utnytter bekker og mindre vann i området som ikke blir fanget opp av de andre kraftverkene. Det er samtidig også et pumpekraftverk, og kan pumpe vann opp til 600-metersnivået fra blant annet Vassbottvatnet. Hjorteland pumpestasjon har samme funksjon, og pumper opp vann fra [[Mosvatnet (Suldal)|Mosvatnet]]. Her har man tre pumper a 2,2 MW.

=== Tunneler ===

Til utbyggingen ble det sprengt ut over 100 kilometer tunneler, for å samle og lede vannet til og fra kraftverkene. For å utnytte energien i bekker og mindre vann, ble det bygd en lengre tunnel som tar inn vann der det er vann å hente. Denne tunnelen fungerer som, og blir også ofte kalt, en takrenne, og har endepunkt som ligger vel fire mil fra hvarandre i luftlinje. Som ledd i tunnelboringen gjennomførte man den første vellykkede fullprofils tunnelboringen i hardt fjell (8&nbsp;km fra Glommedalen til Grasdalen).

=== Suldalslågen ===

[[Suldalslågen]], en god [[laks]]eelv, var gjenstand for mye uenighet i planleggingsfasen. Grunnen var at for å regulere [[Suldalsvatnet]] til [[Hylen kraftverk]], måtte også elven reguleres. Striden stod om hvor mye vann som skulle slippes gjennom Suldalsdammen og ut i lågen. Statkraft søkte om tillatelse til å prøve ut ulike vannføringer, og det ble gjort omfattende forskning på hvilken effekt det hadde på laksen. NVE/Olje- og energidepartementet har konkludert med at det bør være høy vannføring vår og høst, for å renske elvebunnen, og på grunn av smoltutgang. Om sommeren lønner det seg å ha et svingende vannslipp. For å kompensere for dårligere produksjon av villaks settes det årlig ut 40 000 kultivert smolt. Av totalfangsten i elven utgjør kultivert laks ca 30%. Fangstene av villaks er blitt bedre i de senere år, men reproduksjonen av villaks er kraftig berørt av reguleringen.

Grunnet reguleringen er elven kaldere enn den ville vært i uregulert tilstand. De såkalte spyleflommene vår og høst er ikke tilstrekkelige. I den øvre halvdelen av elven er det sedimentering og tilgroing som i vesentlig grad har forringet habitatet for laks og aure.