Redigerer Ull (tekstil) (avsnitt)

=== Moderne utfordringer og endringer ===
[[File:Hedwig Mechle-Grosmann In Kriegszeiten.jpg|thumb|Gutt hjelper mor med garnet, maleri av [[Hedwig Mechle-Grosmann]], 1914.]]
[[Fil:Babe Curran on right at Goulburn Wool Sales, 1 Dec 1954.png|thumb|Henry 'Babe' Curran (til høyre) av Ginninderra satte to samvelderekorder i 1. desember 1954 ved ullsalget i Goulburn.]]
Grunnet minsket behov samtidig med økende bruk av [[syntetiske fibre]], ble ullproduksjonen langt mindre enn i tidligere år. Sammenbruddet for prisen på ull begynte i slutten av 1966 med rundt 40 prosent nedgang. Med få unntak har prisen fortsatt å synke. Resultatet har blitt en sterk redusert produksjon og med en bevegelse fra ull- til kjøttproduksjon.<ref> [http://www.teara.govt.nz/NewZealandInBrief/Economy/10/en «The end of pastoral dominance»], Teara.govt.nz, 3. mars 2009</ref><ref> [http://www.abs.gov.au/Ausstats/abs@.nsf/90a12181d877a6a6ca2568b5007b861c/3852d05cd2263db5ca2569de0026c588!OpenDocument 1301.0 – Year Book Australia, 2000], ''Australian Bureau of Statistics''</ref>

[[Maskinvaskbar ull]] (på engelsk også kalt «superwash») er en teknologi som først kom tidlig på 1970-tallet for å kunne framstille ull som etter særskilt kjemisk behandling kunne vaskes i en vaskemaskin og tørkes i tørketrommel. Behandlet ull er en prosess for å framstille ullfiber som kan konkurrere med syntetiske fibre; lang levetid, holdbarhet og samtidig beholde formen. Konsumentene lærte seg fordeler og ulemper mellom behandlet og ubehandlet ull.<ref> White, Sarah E.: [https://www.thespruce.com/machine-washable-superwash-wool-2116163 «Superwash Wool»], ''The Spruce''</ref><ref> Lyngbø, Cathrine (27. november 2012): [http://www.dagbladet.no/tema/behandlet-ull-har-n-stor-fordel/63053330 «- Behandlet ull har én stor fordel»], ''Dagbladet''</ref>

[[Forente nasjoner]] erklærte 2009 som [[FNs internasjonale år for naturfiber]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |tittel=International Year of Natural Fibres |besøksdato=2017-03-21 |arkiv-dato=2017-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170421002648/http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |url-status=død }}</ref> Hovedmålet med året er å gjøre naturfibre mer synlig på verdensmarkedet og samtidig framheve dets kvaliteter til forbrukerne, samt bidra til at bøndenes inntekter holder seg stabile. Miljømerking av ull og andre tekstilprodukter er knyttet til miljøbelastningen ved produksjon av selve råmaterialet, det vil si fiberen eller skinnet, og til de ulike prosessene som inngår, for eksempel farging, spinning, garving og etterbehandling.<ref>[http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf Tekstiler, skinn og lær] {{Wayback|url=http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf |date=20170322112253 }} (PDF), Versjon 4.0, høringsutkast 27. mars 2012, ''Svanemerket.no''</ref> Fra norsk forskerhold på [[Statens institutt for forbruksforskning]] (SIFO) er det uttalt at ull ikke er et entydig begrep: «ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Og den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus – og dermed god spenst og styrke.»<ref> [http://www.sifo.no/page/Nyheter/Nyheter_internett_arkiv/10178/80057.html «Lokal ull blir forskning»], ''SIFO'' 17. mars 2015</ref>