Redigerer Ukrainas historie (avsnitt)

== Det polsk-litauiske samvelde ==
{{utdypende|Polen-Litauen}}
[[Fil:Rzeczpospolita2nar.png|thumb|right|250px|Omriss av Det polsk-litauiske samvelde i 1619 med dets viktigste underenheter, satt oppå oppå dagens statsgrenser.
{{legend|hotpink|[[Kongeriket Polen]]}}
{{legend|lightpink|[[Hertugdømmet Preussen]], polsk len}}
{{legend|plum|[[Storfyrstedømmet Litauen]]}}
{{legend|lightgrey|[[Kurland|Hertugdømmet Kurland]], litauisk len}}
{{legend|darkgrey|[[Livland]]}}]]
 
Etter [[Lublinunionen]] i [[1569]] og dannelsen av [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samveldet]] falt Ukraina inn under polsk administrasjon og gikk innunder [[Kongeriket Polen|det polske kongedømmet]]. Perioden som fulgte etter dannelsen av samveldet, ble preget av kolonisering, og mange nye byer og landsbyer ble dannet. Idéene fra [[renessansen]] spredte seg, og innvandrende polske bønder ble i stort antall [[Rutenia|rutenisert]]. Samtidig ble mesteparten av den ukrainske adelen polifisert og gikk over til [[katolisisme]]n, til forskjell fra bøndene, som holdt på det rutenske språket og forble i [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]]. Disse motsetningene førte til økende spenninger i samfunnet. Dette ble opprinnelsen til [[kosakker|kosakkene]], som opprinnelig var rutenske bønder som flyktet fra [[livegenskap]]et. Mange av kosakkene ble leid inn igjen av samveldet for å beskytte landet mot [[tatarer|tatarene]] i sørøst. Kosakkene deltok blant annet i [[slaget ved Khotyn (1621)|slaget ved Khotyn]] i [[1621]] og i flere felttog mot [[Storfyrstedømmet Moskva]].

På midten av 1600-tallet ledet [[Bohdan Khmelnytskyj]] ukrainske [[kosakker]] i et opprør mot polakkene.<ref name="FFI" /> Opprøret var støttet av [[Russland]], mot en lovnad fra kosakkene om å akseptere russisk overherredømme. Dette var foranledningen til [[den polsk-russiske krig (1654–1667)]]. Krigen ble avsluttet ved inngåelsen av [[Andrusovo-traktaten]], der de ukrainske områdene øst for elven [[Dnepr]] ble avstått til Russland.<ref name="Geographica" /> Ukraina ble på denne tiden preget av strid mellom Russland og Polen om herredømmet.<ref name="Aschehoug1951" /> Under [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tre delinger]] på andre halvdel av 1700-tallet ble resten av Ukraina innlemmet i det [[Det russiske keiserdømmet|russiske imperiet]].<ref name="Geographica" /> [[Galicja]] tilfalt [[Østerrike-Ungarn]]. Tsaren erobret [[Guvernementet Bessarabia|Bessarabia]] fra [[Det osmanske rike]] i 1812.<ref name="Garner" />

[[Perejaslav-traktaten]] av 1654 anses som grunnlaget for unionen mellom Ukraina og Russland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = McDowell, Bart | utgivelsesår = 1979 | tittel = Reise gjennom Russland: Sovjetunionen idag | isbn = 8252509886 | isbn = 8251607361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638034 | side = }}</ref> Perejaslav-avtalen førte østlige og sørlige deler av dagens Ukraina under russisk styre. Den ortodokse kirken i i disse områdene ble da underlagt patriarken i Moskva (fra 1686), mens det vestlige for en stor del forble gresk-katolsk.<ref name="Tymczuk" />