Redigerer
Ubuntu (operativsystem)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Vindussystem=== {{utdypende|Vindussystemet X|Mir (programvare) {{!}}Mir|Wayland}} I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre [[Unix-lignende]] operativsystemer og de fleste avarter av [[UNIX]], benyttet Ubuntu i utgangspunktet [[vindussystemet X]] som [[vindussystem]]. Av juridiske årsaker ([[patent]]lovgivning og [[immaterialrett]]) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen [[XFree86]], som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med [[Versjoner av Fedora#Fedora Core 1 «Yarrow»|Fedora Core 1 «Yarrow»]], de første versjonene av [[SUSE Linux]], [[Slackware]] før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for [[Liste over versjoner av Debian#Debian 3.1 «Sarge»|Debian 3.1 «Sarge»]]. [[Fil:Ubuntu 11.04 Unity Desktop 3.2.14.png|thumb|Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med [[vindusbehandler]]en [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] versjon 3.2.14.{{byline|Foto: Kenny Strawn|21. januar 2011}}]] [[Fil:GnomeUbuntu16-04.png|thumb|[[Ubuntu GNOME]] 16.04 LTS «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[GNOME]] versjon 3.18.{{byline|Foto: Ayrodriguezs|29. mai 2016}}]] [[Fil:Kubuntu-desktop1104.png|thumb|[[Kubuntu]] 11.04 «Natty Narwhal» med skrivebordsmiljøet [[KDE]] versjon 4.6.{{byline|Foto: Kimse84|28. mai 2011}}]] [[Fil:Xubuntu 11.10 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Xubuntu]] 11.10 «Oneiric Ocelot» med skrivebordsmiljøet [[Xfce]] versjon 4.8.0.{{byline|Foto: Ahunt|13. oktober 2011}}]] [[Fil:Lubuntu 15.04 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Lubuntu]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[LXDE]] versjon 0.9.1.{{byline|Foto: Ahunt|23. april 2015}}]] [[Fil:Ubuntu MATE 15.04 Desktop.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu MATE]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[MATE (programvare)|MATE]] versjon 2.4.{{byline|Foto: Aweasd|25. april 2015}}]] [[Fil:Cinnamon1404.jpg|thumb|Skjermbilde av [[Cubuntu]] 14.04 LTS «Trusty Tahr» med skriverbordsmiljøet [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]] versjon 2.0.{{byline|Foto: Ek0892|26. mars 2014}}]] [[Fil:Ubuntu-Budgie-16.04.2.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu Budgie]] 16.04 «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]] versjon 10.2.5.{{byline|Foto: TheWiki122|20. mars 2017}}]] [[Fil:Command line.png|thumb|Skjermbilde av [[bash]] (''Bourne Again Shell'') i [[Arch Linux]].{{byline|Foto: 4. mai 2010|Ferrenrock}}]] I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra [[Open Group]] til [[X.Org Foundation]], og samtidig ble det også [[fri programvare]] under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av. [[Linuxkjernen]] og frie derivater av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder [[minnehåndtering]], prioritering av kommandoer og [[modus-setting]]. Andre funksjoner er overtatt av [[bibliotek (programvare)|programvarebiblioteker]] for [[skrifttype]]r og [[2D-grafikk]]. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot [[operativsystemkjerne]]n utføre dem direkte. Mange [[skrivebordsmiljø]]er ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende [[Prosess (informatikk)|prosess]] utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere. I februar 2012 oppstod det [[fri og åpen programvare|frie og åpne]] [[vindussystem]]et [[Wayland]] som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av [[FreeBSD]], [[DragonFly BSD]] og av ledende [[Linuxdistribusjon]]er som [[Slackware]], [[Debian]], [[Gentoo]], [[openSUSE]] og [[Fedora (Linux)|Fedora]]. Wayland er implementert i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]]. [[Canonical Ltd.]], som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende [[vindustjener]] [[Mir (programvare)|Mir]], som var utviklet i [[C++]]. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013. Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.<ref>{{cite web|url=https://arstechnica.com/information-technology/2017/04/ubuntu-unity-is-dead-desktop-will-switch-back-to-gnome-next-year/|title=Ubuntu Unity is dead: Desktop will switch back to GNOME next year|work=arstechnica.com|date=5. april 2017}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon