Redigerer Tysklands historie (1918–1933) (avsnitt)

== Hyperinflasjon ==
{{Utdypende artikkel|Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken}}
[[Fil:5 milliarden mark.jpg|thumb|250px|Tysk pengeseddel fra 1923 på 5 milliarder [[papiermark]].]]

Salget av papirmark for å kjøpe utenlandsk valuta som var påkrevd som betaling for den enorme krigsgjelden førte til at mellom 1921 og 1923 gikk papirmarken gjennom en kraftig devaluering. Verdien gikk videre ned på grunn av valutaspekulasjon. Den opprinnelige kursen mot [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] var 4,2 mark pr. dollar. I august 1923 gikk det en million mark på en dollar, og den 20. november gikk det 4&nbsp;200&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000 mark på en dollar.

[[Inflasjon]]en var blitt så stor at arbeidere fikk lønn to ganger om dagen slik at lønnen kunne brukes mens pengene fortsatt var noe verdt. Papirpenger ble fort verdiløse, mange brukte penger til å tenne opp i peisen med. Mynt ble populært i denne perioden siden mynter tross alt har en viss metallverdi.

I januar 1923 klarte ikke myndighetene i Tyskland lenger å betale på [[krigserstatning]]ene. Franske og belgiske tropper [[Ruhrokkupasjonen|okkuperte da Ruhrområdet]], som var Tysklands mest industrialiserte landsdel. Franskmennene og belgierne tok kontroll over tyske gruver og bedrifter for å sikre fortsatte erstatningsbetalinger. Dette førte til [[streik]]er og passiv motstand i mange av bedriftene.

[[Stresemann I|En ny regjering]] ble dannet for å løse problemene. Ny rikskansler ble [[Gustav Stresemann]] ([[Deutsche Volkspartei|DVP]]). Stresemann fikk løst streikeproblemene i Ruhr, og den 15. november 1923 ble det innført en ny pengeenhet, [[Rentenmark]]. Det gikk 1&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000 gamle mark på en ny. Den nye valutaen var forbudt å overføre til utlendinger og dermed ble hyperinflasjonen stoppet slik at man inn i [[1924]] hadde en relativt stabil valuta i Tyskland. Da ble også overgangsvalutaen Rentenmark erstattet med den nye og varige [[Riksmark]]. Betalingen av krigserstatningen til [[Ententemaktene|ententen]] kunne gjenopptas.

Hyperinflasjonen ruinerte mange som levde på oppsparte midler. Samtidig satte den økonomien i Tyskland tilbake. Først i 1928 var reallønnen i gjennomsnitt tilbake på 1913-nivå.