Redigerer Tyskerjente (avsnitt)

== Årsaker til reaksjonene ==
[[Den norske eksilregjeringen]] ønsket å bygge opp en isfront mot de tyske okkupantene, og dette gjaldt da selvfølgelig slik kontakt. I mai 1941, like før alle radioapparater ble beslaglagt, bortsett fra for medlemmer av [[Nasjonal Samling]], tok regjeringens talsmann [[Toralv Øksnevad]] avstand fra disse kvinnene i sterke ordelag, samtidig som omfanget ble sterkt minimert.<ref>Gjengitt i Pedersen, side 38-39</ref>

Utvilsomt har det virket provoserende på ganske mange i en befolkning som strevde med å få hverdagen til å gå opp, å bli konfrontert med norske jenter i hyggelig og glad passiar med representantene for okkupantene. [[Johan Scharffenberg]] kritiserte høsten 1945 reaksjonene mot de såkalte «tysketøsene», og mente at disse hadde sin rot i blandingen av tre forhold: nasjonalfølelse, [[sjalusi]] og kjønnsmoral.<ref>Senje, side 36-37</ref> Det forhold at det oppsto vel så sterke reaksjoner, herunder internering, mot de jentene som etter fredsslutningen hadde kontakt med allierte soldater,<ref>«på en måte som sterkt irriterte befolkningen», [[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> tyder på at også de to siste faktorene var til stede.<ref>Pedersen, side 87</ref>