Redigerer Typografi (avsnitt)

===Gotisk og fraktur===
I løpet av [[høymiddelalder]]en (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene  seg til [[gotisk skrift]].<ref group="Note">Det som i hverdagslig språk ofte omtales som «gotisk» skrift, er ofte ''fraktur,'' som har svungne dekorasjoner på initialer og majuskler. (Se ''Hilkert Weddige:'' [http://books.google.com/books?id=_TUGXblxQTwC&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Majuskel+Elefantenr%C3%BCssel&source=bl&ots=41Q0tVr_K-&sig=gE6BJQXymx46i00uAFSmYfgct7g&hl=en&ei=tGvRTY2eDcWd-wbtp4TrCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CB0Q6AEwATgK#v=onepage&q=Majuskel%20Elefantenr%C3%BCssel&f=false Einführung in die germanistische Mediävistik], 1992, 6. oppl. 2006, ISBN 978-3406367496 (Tysk)]</ref> Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».

Det er også i høymiddelalderen at forløperne til dagens ''kursivformer'' blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.

Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg i renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til [[fraktur]]. Kjente kunstnere som [[Albrecht Dürer]] var blant dem som utarbeidet frakturskrifter.