Redigerer Type A (avsnitt)

== Fred og krig ==
I 1937 hadde A/S Bærumsbanen overtatt Østensjøbanen sammen med 4 motorvogner som fikk nr. 31–34 og tilhengerne fikk nr. 35–37. Med en banestrekning fra Oppsal til Kolsås, var byens lengste linje dannet. Trafikken gikk gjennom sentrum, der farlige situasjoner hadde oppstått og der var ikke nok vogner. Oslo Sporveier og Bærumsbanen kom til enighet om å ha trikker med kapasitet for forstadsbanetrafikk mellom Oppsal og Jar, mens en ny linje Jar-Sørbyhaugen med forbindelse til de vestlige banene skulle bygges. I 1942 var den nye linjen klar. I 1938 var de første trikkene, de såkalte ''Gullfiskene'', med typebetegnelse (litra) B, kommet i trafikk på Oppsal-Kolsås. De eldre forstadsbanevognene fikk typebetegnelsen (litra) A.

Perioden etter krigsutbruddet den 9. april 1940 førte til en intense periode for A-vognene, som måtte settes inn for bygging av nye forstadsbanevogner, eller til innsats for trafikkoppgangen i løpet av krigen. Godstransport langs Kolsåsbanen ble overført til skinnene med motorvognene nr. 28 og nr. 34 ominnredet til godsvogner mellom Kolsås og Oppsal, sammen med tilhenger nr. 25. Tilhengerne 15, 17 og 23 fikk alle benkene fjernet slik at det kun var ståplass i rushtiden. A-vognene var, tross alle feil, var slitesterke og hadde stor pålitelighet, men de var involvert i en rekke ulykker, som for det meste gikk ut over tyskerne. En beretning vil ha det till at en A-vogn rammet en lett [[stridsvogn]] (Kübelwagen) og dyttet den gjennom en mur.

Tyskerne rekvirerte to togsett; motorvognene nr. 3 og nr. 9, samt tilhengerne nr. 36 og 27, for overføring til [[München]] i januar til juni 1944. Der fikk motorvognene benevningen X3 2029 og X3 2030, mens tilhengerne ble benevnt X3 2229 og X3 2230. Etter krigen vendte kun motorvognene tilbake. Nr. 3 ble ombygget til arbeidsvogn for baneavdelingen, mens nr. 9, som var i dårlig forfatning, ble ombygget til en ny D-vogn på Avløs. Ombyggingen ble starten på en ny type, [[Type C2|C2]].