Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

=== Geoheliosentrisk verdensbilde ===
Selv om Brahe ofte blir husket for sine svært gode data, var han også en av de store [[Kosmologi|kosmologene]] mellom [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Isaac_Newton]]. Brahe mente at både Ptolemaios ekvant og Kopernikus' bevegelige jord var absurd, han foreslo derfor en modell som både var jordsentrert ([[geosentrisme|geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisme|heliosentrisk]]). Denne modellen kombinerte Kopernikus' elegante løsninger med at selv ikke Brahe med sine rekordnøyaktige målinger kunne måle noen [[parallakse]]bevegelse for [[fiksstjerne]]ne. Dermed fantes det absolutt ingen beviser for jordas bevegelse gjennom verdensrommet. Det var ikke før i 1838 at [[Friedrich Bessel]] observerte slike bevegelser.<ref>Parallaksebevegelsen for den nærmeste stjernen, Proxima Centauri, er ca. 1/100 av hva Brahe var i stand til å måle.</ref>

Brahe mente også at Kopernikus' løsning ville føre til et urimelig stort univers, og dermed også at stjernene ville være urimelig store. Brahe målte fiksstjernenes diameter å tilsvare opp til 2 bueminutter (1/30 grad), mens astronomer i dag vet at stjernene for oss ser mye større ut enn de egentlig er pga. lysbrytning  i atmosfæren, og at de egentlig har så å si ingen utstrekning på himmelen.<ref>Se Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening: [http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/fysikk/blinking/blinking.htm «Hvorfor blinker stjerner»]</ref>

For mange astronomer på 1500-tallet og et stykke inn på 1600-tallet representerte Brahes geoheliosentriske modell det beste fra to verdener. Først med [[Johannes Kepler]] kom en matematiker som var dyktig nok til beskrive en modell som var mer elegant og som også gav enda mer nøyaktige forutsigelser.

[[Fil:Prague Praha 2014 Holmstad Huset til Tycho Brahe - House of Tycho Brahe on Hradcany Novy Svet.jpg|miniatyr|Tycho Brahes hjem i [[Praha]] der Brahe ble keiserlig hoffastronom for [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]] 1599.]]
[[Fil:Brahe kepler.jpg|miniatyr|Monument over Tycho Brahe og den tyske [[astronom]]en og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630) i Praha. Brahes målinger av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for Kepler, som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).]]