Redigerer Tvangsinnleggelse (avsnitt)

===Belastninger og ulemper av tvang===
Det kan være en stor påkjenning for en pasient å være underlagt tvangsinnleggelse. Psykisk helsevernloven sier at det skal legges særlig vekt på belastningen av tvang (jf. § 3-2 og § 3-3, punkt 6), og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene ved tiltakene (jf. § 4-2). Noen av pasientene kan i ettertid beskrive tvangsinnleggelsen som et [[overgrep]]. Pasienter som opplever høy grad av tvang, forteller ifølge tidsskriftet [[Sykepleien]] ofte at de blir sett på som en gjenstand, en syk person, definert gjennom diagnoser. Atferden deres ble forstått som et symptom på «sykdommen» som måtte håndteres av personalet. Dette gjaldt særlig sterke følelsesuttrykk og religiøse utsagn.<ref>{{kilde www|url=https://sykepleien.no/forskning/2019/10/utforsket-pasienters-opplevelse-av-tvang|tittel=Utforsket pasienters opplevelse av tvang|utgiver=Tidsskriftet Sykepleien|dato=2019-10-08|besøksdato=2025-01-04}}</ref>

I juni 2006 offentliggjorde [[Helsedirektoratet]] Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370)<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00010/Tiltaksplan_for_redu_10902a.pdf Helsedirektoratet. Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370), juni 2006]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, som uttaler at vi har lite sikker kunnskap om hvilken effekt tvangsinnleggelser har på utfallet av behandlingen for den enkelte pasient (jf. kap. 2.7) og at vi har lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig (jf. kap. 4.3.3).