Redigerer Turveier i Oslo (avsnitt)

== Samtidig arbeid med turveinett i Stockholm og København ==

Tenkning og planlegging av turveier og parkdrag i Oslo, [[Stockholm]] og [[København]] kom i gang omtrent samtidig. I Stockholm kom parkdrag med bygartner Holger Bloms forslag til et parknett for byen, som ble tatt med i parkplanen av 1946. Parknettet skulle skape gode forbindelser mellom bolig, skole og sentrum. Et karakteristisk trekk ved Stockholms drabantbyutbygging i ytre by er parkdragene som ble lagt i dalene mellom bebyggelsen, som ofte ble lagt høyt.<ref> [http://www.spacescape.se/pdf/StockholmsParkprogram2006.pdf ''Stockholms Parkprogram. Handlingsprogrammet 2005–2009 för utveckling och skötsel av Stockholms parker och natur.'' Stockholms stad, Markkontoret, 2006, side 83-84.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 3. november 2012)</ref>

I København samlet Steen Eiler Rasmussen, som da arbeidet ved byplankontoret, byplanleggere og landskapsarkitekter, noe som resulterte i ''Københavnegnens Grønne Områder'' fra 1936. Prinsippet med grønne kiler med rekreasjonsarealer, gartnerier og landbruk som strekker seg langt inn i den tette byen, ble fastlagt i [[Fingerplanen]] av 1947.<ref>Annemarie Lund: ''Guide to Danish Landscape Architecture.'' København, The Danish Architectural Press, 2003, side 21-22. ISBN 87-7407-276-5</ref> I Fingerplanen 2013 er ''grønne kiler'' fortsatt betegnelsen, og en viktig bestanddel av byplanen.<ref>[http://naturstyrelsen.dk/planlaegning/planlaegning-i-byer/hovedstadsomraadet/fingerplan-2013/ ''Fingerplan 2013.'' Se Fingerplan 2007 i venstre meny, velg ''Forslag til Fingerplan 2007. Landsplandirektiv for hovedstadsområdets planlægning'' (pdf), Miljøministeriet 2007, side 29-30, 59-60 og 98-100.] (besøkt 22. april 2015)</ref>