Redigerer Tupolev TB-3 (avsnitt)

===Bevæpning===
TB-3 bombeflyet hadde forsvarsevne på opptil åtte 7,62mm DA maskingevær fordelt på neseskytterposisjonen med en Tur-6 scraff-ring, to aktre skytterposisjoner med hver sin Tur-5 schraff-ring på øvre flykropp lik bak vingeseksjonen, vendt mot babord og styrbord med tvillingsmaskingevær hver, og to trekkbare skyttertårn mellom motorgondolene i vingespennet, med et enkelt maskingevær hver. Under flygning vil skytterne trekke sine tårnene ut i undervingen. Når ikke i bruk, skulle skytterne observere drivstoffmålerne i vingeseksjonen og kan dumpe skyttertårnene i nødsfall.<ref name=Baginskis10>Vanags-Baginskis, s.10.</ref> Etter TB-3-4M-34R kom i produksjon, ble standardbevæpningen oppgradert ved å skifte ut DA maskingeværene med PV-1 mitraljøser basert på Maxim mitraljøsevåpenet, i alt var ti stykker montert på flyet.<ref name=Baginskis12/> TB-3-4M-34RN som kom i produksjon i 1936, modifiseres i tråd med erfaringer og bedre bevæpning. De to trekkbare skyttertårnene i vingespennet ble fjernet, og Tur-8 lukkede skyttertårn ble montert i nesen og akterkroppen med kun en 7,62mm ShKAS maskingevær som hadde større skuddtakt på 1,800 skudd per minutt.<ref name=Baginskis14>Vanags-Baginski, s. 14</ref>

Bomberommet lå sentralt i flykroppen mellom andre og tredje vingebjelke mellom vingene, med plass for 28 50-kgs, 82-kgs og 100-kgs bomber, men våpenfester kan monteres på undersiden av flykroppen og vingespennet. Opptil åtte våpenfester som kan bære 250-kgs, 500-kgs og 1 000 kgs bomber, festes sentralt under flykroppen mens fire våpenfester kan bære en 250-kgs bombe hver under vingespennet.<ref name=Baginskis10/> TB-3-4M-17F fra 1933 hadde enten en last på 2&nbsp;000&nbsp;kg eller 4&nbsp;000&nbsp;kg med 250-kgs og 500-kgs bomber, men hadde 1&nbsp;000-kgs bomber på utsiden.<ref>Vanags-Baginski, s. 8</ref> I 1933 ble den større FAB-2000SV på 2 tonn vekt utviklet med basis i FAB-1000SV, og fram til Petlyakov Pe-8 kom i tjeneste, var TB-3 det eneste flyet som kunne frakte dette våpenet.<ref>http://www.redbanner.co.uk/History/Archive/bombs-rockets/fab5000/fab2k-5k.html</ref>

TB-3 var involvert i forskjellige eksperimenter i løpet av sin karriere, blant annet for test av forskjellige form av bevæpning. Luftfartøyingeniør Pavel Ignatyevich Grokhovskii startet et prosjekt med et TB-3-4M-17 i 1934, da dette ble ombygd for å fungere som et flygende kanonskyts med en 76mm kanon M1927 montert under flykroppen. I det neste året ble flyet ombygd med to ekstra 76mm kanoner i hver vinge og en ny 76mm kanon med lang løp som var tatt fra et luftvernskyts, dypere inn i flykroppen som fikk forkortet nese hvor munningen stakk ut. Under testingene vist det seg at man ikke hadde god treffsikkerhet selv med samtidige tre kanoner.<ref name="Gunston Russian p386"/>

Etter TB-3 bombeflyene hadde blitt utdatert og deretter reserverte for andre oppdrag som transport og fallskjermtransport, hadde man flere ledige fly til overs etter krigsutbruddet i 1941 mellom aksemaktene og Sovjetunionen. Ingeniøroberst V. Kravets kom på ideen om å bruke TB-3 som flygende bombe, og tok fatt på dette prosjektet sammen med A. G. Fedorov. Ideen var å la piloten flyr flyet opp i luften hvor det skulle fjernstyres med radiokontroll av et SB bombefly, og dermed vil det ubemannede flyet flyr mot sitt mål. Lasten besto av 6&nbsp;200&nbsp;kg sprengstoff i selve flykroppen. Testflygningene var lovende, så det var sendt ut tre TB-3 fly i høsten 1942, men bare et nådde sitt mål. Vanskene med å få flyene fram til sine målene var for stor, og prosjektet ble avblåst.<ref>Vanags-Baginski, s. 18</ref>

I tillegg til bombevåpen og maskingeværbevæpning var TB-3 bombeflyene også utrustet med spesialutstyr som tillatt bruk av kjemiske stridsmidler som [[giftgass]]. Flere poder med giftgassbeholdere av type VAP-1000 kan monteres på utsiden under flykroppen.<ref name="Gunston Russian p386"/>