Redigerer Tumorsuppressor (avsnitt)

==Inaktivering og kreft==
Tumorsuppressorgener kan beskrives som "null-brems"-gener: celler uten slike gener har ingen "brems" på celledelingen, noe som fører til ukontrollert vekst og dannelse av kreft. Tap av disse bremsene (inaktivering) kan skje gjennom ulike mekanismer, for eksempel:
* '''Tap av kromosomer'''
* '''Delesjon''', en del av DNA-et blir slettet og leserammen av genet kan bli flyttet
* '''Punktmutasjoner'''
* '''Ubalansert translokasjon''', unøyaktig bytting av gener mellom kromosomer
* '''Kromosom-missegregering'''
* '''Mitotisk rekombinasjon'''
* '''DNA-metylering'''

Nedenfor er noen av effektene av slike mekanismer beskrevet nærmere, i tillegg til andre årsaker til tap av funksjonelle genprodukter.

==="Loss-of-function"===
I tråd med Knudsons to-treffshypotese kreves det ofte flere mutasjoner til for at et tumorsuppressorgen skal miste sin effekt, da det ikke vil være en frisk allel (genvariant) som kan produsere et funksjonelt genprodukt. De fleste tumorsuppressorgener er derfor recessive, i motsetning til onkogener der alleler ofte er dominante. Dersom begge genvarianter er rammet i et tumorsuppressorgen vil genet inaktiveres og genproduktet vil miste sin funksjon. Dette kalles for ''"Loss-of-function"-mutasjoner'' og resulterer i en såkalt ''null allel''. Eksempler på tumorsuppressorgener som inaktiveres ved slike mutasjoner kan være gener som koder for DNA-reparerende enzymer <ref name="function" />. "Loss-of-function"-mutasjoner kan eksempelvis oppstå ved delesjoner, punktmutasjoner og ved tap av et kromosomalt område som koder for tumorsuppressorgenet.

==="Loss of heterozygosity" (LOH)===
I molekylærbiologisk sammenheng brukes begrepet heterozygositet ofte for å beskrive to ulike alleler som tilhører samme gen. I tumorsuppressorgener kan heterozygote alleler være positivt dersom én av allelene er mutert, da den friske allelen som regel kan produsere nok funksjonelt genprodukt. Tap av heterozygositet kan skje ved feil i celledelingen, i mitotisk rekombinasjon eller kromosom-missegregering <ref name="function" />, som kan lede til at en dattercelle blir homozygot (lik) for to muterte alleler. I dette tilfellet vil de to muterte allelene inaktivere tumorsuppressoraktiviteten og utgjøre en risiko for kreftdannelse.

===Haploinsuffiens===
Haploinsuffiens er en av årsakene til at enkelte tumorsuppressorgener avviker fra to-treffshypotesen. Haploinsuffiens er et fenomen der mutasjon i én allel kan føre til [[sykdom]] da den friske allelen ikke klarer å produsere nok genprodukt til å opprettholde den normale funksjonen til produktet.

===Dominant negativ===
Et annet avvik fra to-treffshypotesen er et fenomen der tumorsuprresorgenet er blitt dominant negativ: det muterte genproduktet fra én mutert allel vil forhindre funksjonen til genproduktet fra den friske allelen. p53 er et kjent tumorsuppressorgen som kan opptre kreftfremkallende ved at én mutert allel hemmer produktet fra den friske genvarianten.

===DNA-metylering===
En epigenetisk mekanisme der en av de fire basene i DNA, cytosin (C), kan bli metylert dersom C er etterfulgt av basen guanin (G). Slike CpG-sekvenser gjentas i promoterregioner av husholdningsgener (gener som finnes i alle celler, ''eng.'' "housekeeping genes") og kalles CpG-øyer. Dersom promotorregionene til tumorsuppressorgener blir metylert vil genet bli "stilnet", det vil ikke uttrykkes uavhengig om genet er mutert eller ikke.