Redigerer Trosopplæringsreformen (avsnitt)

== Pedagogiske utfordringer ==
[[pedagogikk|Pedagogisk]] sett innebærer reformen et ønske om at dåpsopplæringen bør inn i et nytt spor, bort fra det teoretiske og ”skolemessige”. Tenkningen i reformen innebærer en avsvekking av det tradisjonelle undervisningsperspektivet i forhold til mer integrerte begreper for formidling, der tradisjonsformidling er et nøkkelord. Det er i forutsetningene for reformen lagt vekt på at en styrket og fornyet trosopplæring må få et innhold som appellerer både til hjerte og hjerne hos barn og unge.

I målbeskrivelsene for en fornyet dåpsopplæring er kjennskap, livshjelp og livstolkning nøkkelord. Den pedagogiske utfordringen er å skape en opplæring som setter lys på de sentrale dimensjonene ved menneskelivet, der de kognitive aspektene knyttes sammen med opplevelse og deltakelse. Det dreier seg om å finne fram til en spesifikk kirkelig formidling som når alle. En slik tilnærming krever samarbeid på tvers av faggrenser, noe som vil utfordre ikke bare kirkens tradisjonelle pedagogiske arbeide, men også kirkens liturgiske språk, kirkemusikken og diakonien.
  
Det er stor enighet om at et bredt samarbeid er nødvendig for å nå trosopplæringens målsetting. Foreldrene har hovedansvaret for barnet og for barnets dåpsopplæring. Kirkens viktigste samarbeidspartner er derfor foreldrene. Hjemmet skulle være den viktigste arenaen for trosopplæring, og foreldrene kanskje barnas viktigste dåpslærere.