Redigerer
Trakia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Antikk historie === * ''Se hovedartikkel, [[Trakere]]'' Den innfødte befolkningen i Trakia besto av et indoeuropeisk folk som ble kalt for trakere, og de var inndelt i tallrike stammegrupper. Trakiske tropper var kjent for å følge naboherskeren [[Aleksander den store]] da han krysset [[Dardanellene|Hellespont]] som grenset opp mot Trakia, og deretter angrep [[Perserriket]]. Trakerne selv beskrev seg ikke ved navn som «Trakia» og «trakere» da det var de navn grekerne hadde gitt dem.<ref> Boardman, John; Edwards, I. E. S.; Sollberger, E.; & Hammond, N. G. L. (1992): ''The Cambridge Ancient History, Volume 3, Part 2: The Assyrian and Babylonian Empires and Other States of the Near East, from the Eighth to the Sixth Centuries BC'', ISBN 0-521-22717-8, s. 597: «We have no way of knowing what the Thracians called themselves and if indeed they had a common name...Thus the name of Thracians and that of their country were given by the Greeks to a group of tribes occupying the territory...»</ref> Inndelt i adskilte stammer dannet ikke trakerne noen form for fast og varig politisk organisering før fram til det [[odrysiske kongerike]] ble opprettet på 300-tallet f.Kr. Som [[illyrere]] fostret de trakiske stammene i de fjellrike regionene en lokalt styrt krigertradisjon mens stammene på slettene og ved kysten var angivelig mer fredelig, og innviklet i handel sjøvegen. Nyoppdaget gravhauger i Bulgaria antyder at trakiske konger styrte disse regionene i Trakia med særskilt trakisk nasjonal identitet og bevissthet.<ref> [http://sofiaecho.com/2011/09/12/1154260_archaeology-new-finds-at-ancient-burial-mound-near-bulgarian-village «Archaeology: New finds at ancient burial mound near Bulgarian village»], ''The Sofia Echo'' 12.september 2011 </ref><ref> Manchev, Emil: [http://info-bg.narod.ru/heritage1.htm «Bulgaria - Thracian treasures»]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.cometobulgaria.org/catalog/a_236_1.html |tittel=«A Thracian chest armor goes to the History museum, Bulgaria in 2012» |besøksdato=2012-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120806023553/http://www.cometobulgaria.org/catalog/a_236_1.html |arkivdato=2012-08-06 |url-status=død }}</ref> I løpet av denne perioden levde en særegen [[sølibat]]kultur av [[Askese|asketer]] som ble kalt for ''Ctistae'' (gresk: κτίσται, i betydningen «grunnleggerne») i Trakia. De fungerte som [[filosof]]er, [[prest]]er og [[profet]]er, og ble holdt høyt i ære da de hadde dedikert sine liv til gudene.<ref> Strabon: ''History VII.3.3'': «...and there are some of the Thracians who live apart from woman-kind; these are called "Ctistae," and because of the honour in which they are held, have been dedicated to the gods and live with freedom from every fear...»</ref> Homer snakket kollektivt om disse ''Abii'' av den grunn at menn som lever adskilt fra kvinner er kun halvveis komplette.<ref> Beall, Todd S. (2004): [http://books.google.no/books?id=F0uqrAEAL0oC&pg=PA122&lpg=PA122&dq=Ctistae&source=bl&ots=euGCJz8Qjr&sig=DnrXoXz6XacMNBxsq-L3UQGZbtE&hl=no&sa=X&ei=VgioULDCDofJswba44G4DQ&ved=0CGwQ6AEwCDgK#v=onepage&q=Ctistae&f=false ''Josephus' Description of the Essenes Illustrated by the Dead Sea Scrolls''], Cambridge University Press, s. 122</ref> === Middelalderens historie === På midten av [[400-tallet]] begynte [[Romerriket]] å smuldre opp. Trakia mistet [[Roma]]s overherredømme og havnet under ulike [[Germanere|germanske]] stammehøvdinger. Med Romerrikets fall, selv om [[Østromerriket]] fortsatt besto, ble Trakia omformet til en slagmark for de neste tusen årene. Den østlige etterfølgeren til Romerriket, [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], beholdt kontroll over Trakia fram til [[700-tallet]] da den nordlige delen av hele regionen ble underlagt [[det første bulgarske riket]]. [[Bysants]] erobret tilbake store deler av Trakia på slutten av 900-tallet og administrerte det som en [[thema]] inntil bulgarerne overtok den nordlige delen på slutten av [[1100-tallet]]. Gjennom hele 1200-tallet og den første halvdelen av [[1300-tallet]] skiftet bysantinske og bulgarske herskerne på å ha kontrollen over området. I 1265 ble området herjet av et [[Mongoler|mongolsk]] angrep fra [[Den gylne horde]], ledet av [[Nogai Khan]]. I [[1352]] utførte de [[Det osmanske rike|osmanske]] [[Tyrkere|tyrkerne]] deres første fiendtlige angrep på regionen og underla den fullstendig i løpet av de neste to tiårene og okkuperte den deretter for fem århundrer. === Moderne historie === [[Fil:Thrace and present-day state borderlines.png|thumb|Grensene av moderne Trakia innenfor statene [[Bulgaria]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]]]] Med [[Berlin-kongressen]] i [[1878]] ble nordlige Trakia underlagt den delvis selvstyrte osmanske provinsen Østlige Rumelia som ble forent med Bulgaria i [[1885]]. Resten av det historiske Trakia ble fordelt blant [[Bulgaria]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]] ved begynnelsen av [[1900-tallet]] etter [[Balkankrigene]], [[den første verdenskrig]] og [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]]. Dagens trakere har en viss form for regional identitet i Hellas, Tyrkia, Bulgaria og andre naboland.<ref> Elchinova, Magdalena et al. (2012): [http://books.google.no/books?id=kjmE5ffqAO0C&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Thracian+%2B+regional+identity&source=bl&ots=1Rqg5sVuPE&sig=lq_mFxvxAQyGBNRIxDqnGgcbTEQ&hl=no&sa=X&ei=-AuoUIDJDcTUsgbRiYHACA&ved=0CGMQ6AEwBg#v=onepage&q=Thracian%20%2B%20regional%20identity&f=false ''Migration, Memory, Heritage: Socio-cultural Approaches to the Bulgarian-turkish Border''], Lina Gergova, ISBN 978-954-8458-42-9. s. 31</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon