Redigerer Tragedien på Svensgrunnen 1943 (avsnitt)

===Bortføringen av mannskapet på «Skreien»===
Fiskerne fra «Skreien» forsto raskt at ubåten de var kommet ombord i var russisk. Ubåten gikk til basen [[Poljarnyj]] utenfor [[Murmansk]], der fiskebåtmannskapet ble satt i land. Etter noen dager ble de flyttet inn til Murmansk. Under oppholdet der hadde de lite å ta seg til, men de ble stort sett behandlet bra. Flere ganger fikk de besøk av russere og den norske [[kommunist]]en [[Alfred Halvari]], som forsøkte å bearbeide dem politisk. Etter noen uker fikk de tilbud om å gå inn i [[den sovjetiske marine]]n. Den eneste av nordmennene som aksepterte tilbudet var yngstemann, 17 år gamle Rasmus Johannes Rydningen, som for øvrig var fra [[Laukhella]] i [[Lenvik]] og den eneste av mannskapet fra «Skreien» som ikke var fra yttersida av Senja.

Rydningen ble flyttet til en militærleir i [[Launa]] på den andre sida av [[Kolabukta]], der han fikk opplæring i [[radiotelegrafi]] og etter hvert lærte seg brukbart [[russisk]]. I månedsskiftet august/september 1943 ble leiren i Launa nedlagt, og Rydningen kom til en ny leir i [[Retinskoje]], nordvest for Murmansk. Der ble han til høsten 1944, da soldatene i Retinskoje ble flyttet inn til Murmansk og innkvartert privat der.

Etter at den østligste delen av [[Finnmark]] var blitt befridd av [[Den røde armé]] høsten 1944, ble Rasmus Rydningen i januar 1945 sendt med lastebil til [[Kirkenes]]. Han oppholdt seg i [[Vadsø]] og deretter [[Vardø]] vinteren og våren 1945, før han mønstret på skøyta «Holmesund» som [[matros]] og med den kom hjem til Laukhella 3. juni 1945.<ref>''Ukjent ubåt'' (s. 63-117)</ref>

De andre seks av mannskapet på «Skreien» ble flyttet fra Murmansk til et hus utenfor byen kort tid etter at Rasmus Rydningen hadde dratt. Der stelte de seg i stor grad selv, men hadde lite å gjøre, utenom at de i kortere perioder ble tatt med som mannskap på ei lita ferge. I april 1944 ble de sendt med tog til en fangeleir ved byen [[Vologna]] mellom [[St. Petersburg|Leningrad]] og [[Moskva]]. Under oppholdet i leiren ble Sigurd Andreassen og Olav Olsen syke, og de døde senere på sykehus. De fire som var igjen av mannskapet ble i begynnelsen av juni 1944 sendt videre med tog til en fangeleir i [[Karaganda]] i Sentral-Asia. Et hardt og uvant klima samt ensidig og næringsfattig mat gjorde at nordmennene pådro seg sykdom. Fridthjof Brox fikk [[lungebetennelse]] etter en fisketur i november 1945, og han døde på sykehuset i leiren 8. desember samme år.

De tre nordmennene som var igjen fikk reise fra leiren 19. april 1946. De ble satt på toget til Moskva og videre til Leningrad, der de ble internert i en måned før de fikk reise videre til [[Åbo]] i [[Finland]]. Reisen hjemover fortsatte via [[Stockholm]], [[Kongsvinger]], [[Oslo]], [[Trondheim]] og Harstad. Etter omtrent to måneders reise gikk den siste etappen hjem til Senja med skøyte. Jens Andreassen var fra [[Sifjord]] og ble satt i land der, Jens Karlsen og Magnus Torgersen kom hjem til Gryllefjord.<ref>''Ukjent ubåt'' (s. 120-127)</ref>