Redigerer Torvtak (avsnitt)

=== Undertak ===
Underlaget for never og torv var vanligvis et forholdsvis plant bordtak, ''taktroet''.<ref>''Godal og Moldal'' (1994) har registrert intetkjønnsformen av ’tro’ om undertaket som helhet, mens hunkjønnsformen ’troa’ gjelder det enkelte bordet i undertaket.</ref> Med telgjet yte eller grov skurflate ble troet ujevnt nok til at neveren fikk godt feste. I [[Setesdal]] og noen andre steder skulle bordene etter tradisjonen legges litt glissent, slik at noen neverflak kunne gripe fatt i bordkantene. På åstak ble det lagt ''reistro'' fra mønet til raften, på sperretak ''langtro'' parallelt med mønet.

Med reistro blir store takutstikk for svake. Takutstikket, som er mest utsatt for råteskade, kan vanskelig utbedres uten å skjøte bordene på første ås. Ren reistro fantes derfor mest på små og enkle bygninger. På større og mer forseggjorte hus med åstak gikk reistroet bare ned til langveggen. Troet utenfor besto av langsgående bord eller ''troer'' – ''fortro'', ''ringved'', ''dråppåbord'' eller ''bruntro'' – båret av korte ''raftsperrer'' (i Gudbrandsdalen bare kalt ''rafter'') fra takkanten til første ås. Raftsperrene var gjerne telgjet slik at de ble tynnere oppover. De var naglet til åsen, men lå løst i en ''skore'' i ''raftlegja'', den øverste stokken i veggen. Om de var festet her, kunne veggene bli presset utover hvis åsene bøyde seg.<ref>Paulsrud</ref>

Bordtykkelsen kunne variere mellom 1" – 2" og var helst over 1½" (3,5 cm) for å tåle egenlasten av torvlaget, ca. 3 kN/m². I uthus eller på mørkeloft ble det i eldre tid brukt ukantede bord, som regel med vannkantene ned. Kantene ble bare grovtelgjet for å få bort de  største sprekkene. I stuer og loft med åpne rom oppunder taket ble bordene mer nøyaktig tilpasset. Bordene ble i eldre tid festet til sperrer eller åser med trenagler, i nyere tid med spiker. I nyere tid er også pløyde bord blitt brukt til taktro.

Bordtak var ikke helt enerådende i gamle dager. Andre utførelser som kan gå tilbake til forhistorisk tid, har noen steder overlevd lenge, mest under enkle forhold og i uthus og utmarkshus. Undertak av kløvd virke (''skived'', ''farved'') eller staur (i Gudbrandsdalen «rundhællingo») er eksempler. Ordet ’tro’ er antagelig i slekt med ’trøe’ ([[norrønt (språk)|gammelnorsk]] ''tróða''), som i noen dialekter fremdeles betegner en stang eller en staur. Det gir grunn til å anta at undertak med staur eller skier var det vanligste langt tilbake i tid. Det er sannsynlig at bordtak bare ble brukt på særlig fine hus den gang hvert bord måtte telgjes med øks fra en kløvet stokk, før [[oppgangssag]]er gjorde bord rimeligere. Til uthus ble det ofte valgt mindre kostbare og arbeidskrevende utførelser. Det finnes også opplysninger om bruk av [[einer]]kvister eller sammenbuntet småkvist som undertak i eldre tid, antagelig på en form for ''lekter'' eller ''tilfarere'' av staur eller skier.