Redigerer Toppskarv (avsnitt)

=== Habitat og atferd ===
Toppskarv er en kystbunden dykkende sjøfugl som hekker på steinete grunn og øyer og jakter på føden i havet utenfor. Den er sjelden å se i elvemunninger og bare unntaksvis i innlandet. Fuglene flyter tungt i vannet og er en ypperlig dykker. Arten ernærer seg nesten eksklusivt på [[fisk]], som den hovedsakelig fanger under dykking i det midtre sjiktet og nær sjøbunnen, som typisk består av [[tareskog]]sområder eller bunn med [[sand]] og [[grus]].<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> Typiske dykk når til dyp rundt {{nowrap|21–40 m}} under vannoverflaten.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> En norsk studie fra koloniene på [[Sklinna]] og [[Hornøya]] viser imidlertid at hannene i snitt dykker dypere etter føden enn hunnene.<ref name="Christensen-Dalsgaard et al. (2017)"/>

En norsk hekkesesongstudie på Sklinna, en øygruppe i [[Norskehavet]] som ligger i [[Leka|Leka kommune]] cirka 40 km utenfor kysten av [[Trøndelag]], avdekte at [[tobisfisker]] bare utgjorde en ubetydelig andel av fiskesortene toppskarven jakter på, som i alt utgjorde 17 ulike slag.<ref name="Hillersøy & Lorentsen (2012)"/> [[Gadoide arter]], som [[sei]] (''Pollachius virens''), [[torsk]] (''Gadus morhua'') og [[sypike]] (''Trisopterus minutus'') utgjorde hele 90 % av hovedføden i studietiden.<ref name="Hillersøy & Lorentsen (2012)"/> Hele øygruppen ved Sklinna ble fredet som [[naturreservat]] i 2003, [[Sklinna naturreservat]], og i 2011 fikk naturreservat også [[Ramsarstatus]]. I gode år kan hekkebestanden av toppskarv ifølge SEAPOP telle over {{formatnum:3000}} hekkende par.<ref name="SEAPOP"/>

I en studie av kolonier i [[Storbritannia]], Island og Norge har forskere ved hjelp av [[lyslogger]]e (GLS) avdekket at toppskarv har ulike strategier for å takle [[mørketid]]en.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Studien omhandlet seks kolonier spredt ut rundt kystene av [[Nord-Atlanteren]], og målsetningen var å finne ut hvilke strategier fuglene benytter for å håndtere utfordringene med [[døgnrytme]]n og behovet for [[lys]] for å finne føde i mørketiden.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Lysloggere samlet inn data om fuglenes trekkruter og dykkeadferd over en periode på 11 vintre.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Forskerne fant at toppskarv fra de nordligste koloniene, det vil si på Hornøya i [[Finnmark]] og [[Røst]] i [[Nordland]], i større grad migrerte sørover om vinteren sammenlignet med toppskarv fra kolonier lengre sør.<ref name="Moe et al. (2021)"/> I fravær av dagslys var dykkeaktiviteten konsentrert til grålysningen og skumringen, som sammenfaller med tiden på dagen da solen ikke står lavere enn 6 grader under horisonten.<ref name="Moe et al. (2021)"/>

[[Ringmerking]] av fugler viser at toppskarv for det meste er helt eller delvis [[standfugler]], men populasjonene av nominatformen lengst nord i Norge og på Kolahalvøya er sanne [[trekkfugler]] som drar sørover når hekketiden er over og vender tilbake neste vår. På Island viser ringmerking at fuglene der er standfugler. I Storbritannia og Irland viser ringmerking at et overveldende flertall av fuglene der er standfugler, som bare sjelden beveger mer enn 50–100 km fra koloniene. En liten minoritet trekker imidlertid over til Norge, [[Danmark]] og den sørlige kysten av Nordsjøen og [[Den engelske kanal]], noen få så langt sørover som til kysten rundt [[Biscayabukten]]. Det samme gjelder for fugler på Den iberiske halvøya.<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/> Et lignende mønster rapporteres også fra ringmerkede fugler av underarten ''desmarestii'', selv om det finnes individuelle eksempler på at enkelte fugler kan ha dratt lenger fra koloniene. Fugler i de [[Kroatia|kroatiske]] koloniene i [[Adriaterhavet]] kan ha migrert opp mot 300 km fra koloniene sine, for å overvintre langs kysten av [[Triestebukten]] og [[Venezialagunen]], kanskje som følge av at den lokale fiskeindustrien der gir enklere tilgang på mat.<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/> Fugler av underarten ''riggenbachi'', som hekker langs sørkysten av [[Marokko]], overvintrer trolig utenfor kysten av [[El Jadida]].<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/>