Redigerer Tonsur (avsnitt)

==== Romersk tonsur ====
Romersk tonsur besto av at man barberte toppen av hodet og lot det være en ring av hår rundt. Denne skikken hevdes å gå tilbake til [[apostelen Peter]]. Det fortelles at da [[Theodor av Tarsus]] skulle vigsles som [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]] i [[668]], måtte han la håret vokse en periode slik at hans orientalske tonsur kunne gjøres om til romersk. Selv om tonsur ikke hadde vært i bruk i mer enn et par hundre år i [[Beda]]s tid, mente han skikken stammet fra Peter som en etterligning av [[Kristi tornekrone]].  Ifølge Beda gir tonsuren «konstant beskyttelse mot onde [[ånd]]er, og er en fast påminnelse om at [[munk]]en må korsfeste sitt kjød med alle dets feil og onde lyster».<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s. 149)</ref>

Dette er den mest kjente form for tonsur, ikke bare fordi det er den som ble brukt av den største av kirkene, [[Den katolske kirke]], men også fordi den holdt seg helt til [[1972]] som en obligatorisk del av ordinasjonen. Det var dog ikke lenger påkrevd at man opprettholdt tonsur etter ordinasjonen, unntatt i visse ordener. Enkelte ordenssamfunn praktiserer fortsatt tonsur, selv om det ikke lenger er universelt påkrevd i Den katolske kirken.