Redigerer Thutmose III (avsnitt)

==== Første kampanje ====
Da Hatshepsut døde den tiende dagen på den sjette måneden av Thutmoses (formelt) 21. regjeringsår, i henhold til informasjonen til en enkel stele fra Armant, fikk Thutmose III etterretning at kongen av bystaten [[Kadesj]] (i dagens Syria) hadde avansert med sin hær mot [[Megiddo]],<ref> Redford (1992), s. 156.</ref> samlet Thutmose III og marsjerte ut av Egypt og nordover. Han passert grensefestningen [[Tjaru]] (Sile) mellom Egypt og Kanaan den tjuefemte dagen av åttende måned.

Thutmose marsjerte sine tropper gjennom kystsletten så langt som [[Yavne|Jamnia]], deretter innlands til Yehem, en liten by i nærheten av Megiddo, som han nådde midten av den niende måneden det samme året.<ref name="Steindorff&Seele_53"> Steindorff & Seele (1942), s. 53.</ref> Det påfølgende [[slaget ved Megiddo]] var antagelig det største slaget som Thutmose utkjempet i samtlige av sine kriger. En fjellrygg som stakk innover fra [[Karmelberget]] sto mellom Thutmose og Megiddo, og han hadde tre mulige veier å ta.<ref name="Redford_157"> Redford (1992), s. 157.</ref> Den nordlige veien og den sørlige veien gikk begge rundt fjellet, men ble bedømt av hans krigsråd å være de tryggeste, men Thutmose i sin store tapperhet (ifølge hans eget selvskryt i egyptiske inskripsjoner) anklaget rådet for feighet og besluttet å ta den farlige veien<ref name="Steindorff&Seele_54"> Steindorff & Seele (1942), s. 54.</ref> gjennom fjellpasset Aruna (Wadi Ara), som han påsto var akkurat bredt nok til at hæren kunne passere «hester etter hest og mann etter mann.»<ref name="Steindorff&Seele_53"/>

Til tross for det skrytende preget i Thutmoses annaler, eksisterer faktisk dette fjellpasset, men er ikke så trangt som Thutmose indikerer.<ref> Gardiner (1964), s. 192.</ref> Det var uansett vellykket som strategisk bevegelse da hæren kom ut på den andre siden sto de på Esdraelonsletten, direkte mot bakenden av den kanaanittiske hæren og Megiddo.<ref name="Redford_157"/> Av en eller annen årsak gikk ikke den kanaanittiske hæren straks til angrep da den egyptiske hæren kom ut av passet,<ref name="Steindorff&Seele_53"/> og isteden kunne Thutmose på avgjørende vis omringe fiendens styrker.<ref name="Redford_157"/> Det var vanskelig å bestemme størrelsen på de to styrkene, men som forskeren Donald B. Redford har foreslått kan den tiden som det tok å forflytte en hær gjennom passet benyttes for å bestemme størrelsen på den egyptiske hæren, og om antallet sauer og geiter som ble fanget kan antyde størrelsen på den kanaanittiske hæren, var antagelig begge hærene på rundt 10 000 menn.<ref>Redford (2003), s. 197.</ref> Med tanke på ressurser mener forskerne at den egyptiske hæren likevel var den mest tallrike. I henhold til Thutmoses inskripsjoner ved Karnak skjedde slaget på «år 23, I Shemu [dag] 21, den nøyaktige dagen for festivalen for den nye måne»,<ref> ''Urkunden der 18. Dynastie'', 657.2</ref> en månedato. Denne tilsvarer 9. mai 1457 f.Kr. basert på Thutmoses overtagelse av tronen i 1479 f.Kr. 

Etter at egypterne seiret i slaget, benyttet soldatene tid til å plyndre fienden, og fienden kunne derfor rømme til Megiddo<ref name="Steindorff&Seele_55"> Steindorff & Seele (1942), s. 55.</ref> Thutmose ble tvunget til å beleire byen, men til sist greide han å erobre den etter en beleiring på sju eller åtte måneder.<ref name="Steindorff&Seele_55"/> En beregning har kommet fram til at 8 300 av fienden ble drept og rundt 3 400 ble tatt til fange. Selv skal egypterne ha mistet omtrent halvparten.<ref> Nelson, Harold Hayden (1913): [https://books.google.com/books?id=XsV-AAAAIAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''The Battle of Megiddo''], University of Chicago Press, s. 53; se også Keegan, John (1993): ''The History of Warfare''. Key Porter Books. ISBN 1-55013-289-X.</ref> Denne krigen endret drastisk den politiske situasjonen i Midtøsten. Ved å underlegge seg festningsbyen Megiddo fikk Thutmose kontroll over hele nordlige Kanaan, og syriske fyrster ble tvunget til å sende tributter og sine egne sønn som gisler til Egypt.<ref name="Steindorff&Seele_56"> Steindorff & Seele (1942), s. 565.</ref> Fra andre siden av Eufrat sendte [[Assyria|assyriske]], [[Kassitter|babylonske]] og [[Hettittene|hettittiske]] konger gaver til Thutmose, noe han selv hevdet å være «tributter» i sine inskripsjoner på veggene i Karnak.<ref> Gardiner (1964), s. 193.</ref> Det eneste merkbare fraværet er [[Mitanni]] som kom til å bære byrden av de påfølgende egyptiske krigføringene i Levanten.