Redigerer Thorbjørn Rygh (avsnitt)

=== Brøyt A/S ===
I [[1963]] ble [[industridesigner]]en Thorbjørn Rygh engasjert av firmaet Brødrene Søyland A/S, senere [[Brøyt|Brøyt A/S]], som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i [[1949]] av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Oppdraget gikk ut på å gi form til en nyutviklet gravemaskin (''X3''<ref name="Journal of Design History">[http://jdh.oxfordjournals.org/cgi/content/full/20/1/43 «How an Excavator Got Aesthetic Pretensions—Negotiating Design in 1960s’ Norway»], [[Kjetil Fallan]], [[NTNU]], Journal of Design History 2007 20(1):43–59; doi:10.1093/jdh/epl041, besøkt 11.08.2009</ref>), som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke maskinen fremover. Bedriften hadde utviklet en [[prototyp]] som så ut som gravemaskiner gjerne gjorde på den tiden, et halvt [[Danmark|dansk]] rugbrød. Rygh ga maskinen det som etter hans skjønn var mer fremtidsrettet formuttrykk, innenfor de rammer som bedriftens enkle produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele gravemaskinen, etter anvisninger fra [[ingeniør]]ene. Etterhvert ble han løpende konsultert ved den minste forandring ved maskinene, om det så bare var plasseringen av [[bokstav]]er for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til [[1975]].<ref name="Thorbjørn Rygh (NBL)">[http://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Rygh Thorbjørn Rygh], [[Norsk biografisk leksikon]] (NBL), besøkt 11.08.2009</ref>

Rygh ønsket å gjøre førerhuset til en [[ergonomi]]sk mønsterarbeidsplass. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. For å lykkes med det, studerte han rapporter med analyser hva slags belastningsskader gravemaskinførere var utsatt for, og hvor ofte slike skader forekom. Rygh rakk imidlertid ikke å realisere sine planer for førerhuset før bedriften måtte nedlegge.