Redigerer Thomas Preston (avsnitt)

=== ''Cambyses'' ===

Preston var foregangsmann av engelsk drama, og utga i 1569 et verk med en bemerkelsesverdig lang tittel som også kun fungere som [[synopsis]]: ''A lamentable tragedy mixed full of pleasant mirth, containing the life of Cambyses King of Persia, from the beginning of his kingdom unto his death, his one good deed of execution, after that many wicked deeds and tyrannous murders, committed by and through him, and last of all, his odious death by God's Justice appointed. Done in such order as followeth. By Thomas Preston''. En oversettelse kan være som følgende: ''En sørgelig tragedie blandet med hyggelig munterhet, inneholder livet til Cambyses, konge av Persia, fra begynnelsen av hans kongedømme og til hans død, hans ene gode handling av henrettelse, etter så mange onde handlinger og tyranniske mord, begått av og gjennom ham, og sist av alt, hans ufyselig død utpekt ved Guds rettferdighet. Gjort i en slik orden som følgende. Av Thomas Preston''.

Det er to udaterte utgivelse; en av John Allde som fikk lisens for dets utgivelse i 1569, og en annen ved Edward Allde.<ref>Cf. Collier, John Payne: ''Stationers' Register'', Shakespeare Society, i. 205.</ref> Det ble gjenopptrykket i Hawkins’ ''Origin of the English Drama'' (i. 143) og i [[Robert Dodsley]]s ''Old English Drama'' (red. [[William Carew Hazlitt|Hazlitt]], iv. 157 sq.). En referanse til biskop [[Edmund Bonner]]s død i september 1569 viser at stykket var produsert etter denne datoen.

Skuespillet illustrerer overgangen fra moralspill til historisk drama. De dramatiske figurer – dramatis personae – omfatter allegoriske figurer (som ”Ondskap”, ”Små evner”)<ref>Se videre Wentersdorf, Karl P.: [http://links.jstor.org/sici?sici=0047-7729%28198121%2911%3A2%3C54%3ATAROTV%3E2.0.CO%3B2-5 "The Allegorical Role of the Vice in Preston's Cambises"], Modern Language Studies 11:2 (1981), ss. 54-69.</ref> foruten historiske figurer (som tittelfiguren Cambyses, det vil si Kambyses II av Persia). Handlingen, karakterisering og språket er knotet og upolert og det vrimler med mord og blodsutgytelse. Skuespillet er hovedsakelig skrevet i et rim som på engelsk kalt ”Fourteener” og som var vanlig på 1500-tallets England: en linje besto av 14 stavelser som vanligvis hadde 7 jambisk føtter. Rimene var her også blandet med en del irregulære heroiske vers (som talene til den komiske figuren Ambidexter). Den bombastiske patos og svulst i stykket ble gjentatt som faste uttrykk, og det er antatt at William Shakespeare hadde henviste til det da han lot Falstaff si: "I must speak in passion, and I will do it in King Cambyses' vein" (Henry IV, Part 1, ii.4).