Redigerer Theobald von Bethmann Hollweg (avsnitt)

==== Under [[julikrisen]] ====
Etter drapet på erkehertug [[Franz Ferdinand av Østerrike|Franz Ferdinand]] i [[Sarajevo]] den 28. juni 1914 sørget Bethmann Hollweg og hans utenriksminister [[Gottlieb von Jagow]] for å forsikre Østerrike om Tysklands støtte uansett hva landet foretok seg mot [[Serbia]]. Mens Sir Edward Grey foreslo en meglingsvei for å dempe spenningen mellom østerrikerne og Serbia, manipulerte Bethmann Hollweg dette britiske budskap &mdash;for å avstyre muligheten for at Østerrike skulle avstå fra å gå til angrep på Serbia&mdash;ved å stryke siste setning fra Grays brev, der det het:
{{Quote|''«Also, the whole world here is convinced, and I hear from my colleagues that the key to the situation lies in Berlin, and that if Berlin seriously wants peace, it will prevent Vienna from following a foolhardy policy.»''<ref>Fischer, 1967, s. 71</ref>}}

Da det østerriksk-ungarske ultimatum ble presentert for Serbia, avsluttet [[keiser Wilhelm II]] sitt sommercruise på det norske Vestlandet og hastet tilbake til Berlin.
{{Quote|When Wilhelm arrived at the Potsdam station late in the evening of July 26, he was met by a pale, agitated, and somewhat fearful Chancellor. Von Bethmann-Hollweg's apprehension stemmed not from the dangers of the looming war, but rather from his fear of the Kaiser's wrath when the extent of his deceptions were revealed. The Kaiser's first words to him were suitably brusque: «How did it all happen?» Rather than attempt to explain, the Chancellor offered his resignation by way of apology. Wilhelm refused to accept it, muttering furiously, «You've made this stew, Now you're going to eat it!»<ref>{{Cite book|first=David Allen|last= Butler|title=THE BURDEN OF GUILT: How Germany Shattered the Last Days of Peace, Summer 1914|publisher=Casemate Publishers|year=2010| page=103 | url =  http://books.google.com/books?id=FkMt49l3qkEC | accessdate = 2012-07-30}}</ref>}}

I de siste dagene av juli 1914 ble det klart for tyskerne at britisk inntreden i [[første verdenskrig|en eventuell storkrig]] var uunngåelig. Bethmann-Hollweg syntes da å bli usikker og innstilt på å stå på bremsene, men [[Russland]]s store mobilisering den 31. juli tok begivenhetene kontrollen helt ut av hans hender.