Redigerer The Small Faces (avsnitt)

==== Årene på Immediate Records (1967–1968) ====
De ble straks tilbudt en kontrakt med det nyetablerte [[Immediate Records|Immediate]], som ble startet av tidligere [[Rolling Stones]]manager [[Andrew Loog Oldham]].<ref name="allmusic" /> Nå som de mottok tilbud om tid i [[Olympic Studios]] i [[Barnes, London]] tok bandet til å uvikle seg raskt, og i nært samarbeid med den dyktige produsenten og plateteknikeren [[Glyn Johns]].<ref name="ianmclagan3">{{Cite web|title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – Small Faces as Musicians|publisher=Ian McLagan Official Site|url=http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|accessdate=2011-02-02|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|archivedate=2011-02-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-02|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|arkivdato=2011-02-06|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm |url-status=yes }}</ref> Deres første singel for Immediate var «[[Here Come the Nice]]», som bar klare referanser til deres eksperimentering med narkotiske stoffer. Til tross at de åpent nevner dealeren som solgte drugs, unngikk de det beryktede sensurspøkelset.<ref>{{Cite book|author=Muise|page=92|year=2002|title=Gallagher, Marriott, Derringer & Trower: their lives and music|url=http://books.google.de/books?id=JI4LHXgz7YEC&pg=PA92&dq=%22Here+Come+the+Nice%22+Small+Faces&hl=en&ei=IVRJTZ_uD4rLswb_5YXIDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CDgQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22Here%20Come%20the%20Nice%22%20Small%20Faces&f=false|publisher=Hal Leonard Corporation}}</ref> Et nytt album, bare kalt ''[[Small Faces (Immediate)|Small Faces]]'' fulgte. Selv om det ikke ble nien stor salgssuksess, ble den meget godt mottatt av andre musikere og øvde stor innflytelse på andre av tidens ledende band både i inn- og utland.<ref name="bbc3" />

Samtidig lanserte deres tidligere plateselskap, Decca, albumet ''[[From the Beginning (Small Faces album)|From The Beginning]]'' med en kombinasjon av eldre hitlåter med flere tidligere ikke-utgitte opptak.<ref name="allmusic5">{{Cite web|title=From The Beginning Review|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=album|id=r18281/review|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-02}}</ref> Albumet inneholdt også tidligere versjoner av sanger de nå hadde spilt inn på nytt hos Immediate Records, inkludert «My Way Of Giving», som de hadde gjort en demo av for å gi til [[Chris Farlowe]], og «(Tell Me) Have You Ever Seen Me», som de hadde gitt til [[Apostolic Intervention]].<ref name="allmusic6">{{Cite web|title=Apostolic Intervention Biography|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=artist|id=p385473/biography|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-04}}</ref><ref name="makingtime3">{{Cite web|title=Immediate Mod Box Set|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/cdrev32005.html|accessdate=2011-02-04}}</ref> Album inneholdt også deres konsertfavoritt «[[Baby Don't You Do It]]» med Jimmy Winston som hovedvokalist og gitarist.<ref name="makingtime3" />

Bandets neste singel, «[[Itchycoo Park]]», utgitt 11. november 1967, er sangen The Small Faces' huskes best for, og var den første av bandets to slagere i USA, hvor den nådde 16.-plass i januar 1968. I England var singelen en langt større hit med en tredjeplass på hitlistene.<ref name="bib" /> «Itchycoo Park» var den første britiske innspillingen som gjorde bruk av [[flanging]], som er den tekniske finessen å spille to identiskel mastertapeser samtidig, men endre hastighet på en av dem forsiktig ved å røre «flangen» på lydbåndet, som ga en særegen kamfiltreringseffekt.<ref>{{Cite book|author=B. Bartlett, J. Bartlett|page=219|year=2008|title=Practical Recording Techniques: The Step-by-step Approach to Professional Audio Recording|url=http://books.google.de/books?id=E0uy8adetQoC&pg=PA219&dq=%22Itchycoo+Park%22+Small+Faces+flanging&hl=en&ei=gfxLTbuKK8eLswaElLWrDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCsQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22Itchycoo%20Park%22%20Small%20Faces%20flanging&f=false|publisher=Focal Press}}</ref> The effect had been applied by Olympic Studios engineer [[George Chkiantz]].<ref>{{Cite book|author=McIntyre|page=53|year=2006|title=Tomorrow Is Today: Australia in the Psychedelic Era, 1966–1970|url=http://books.google.de/books?id=AGiu7Typ4iQC&pg=PA53&dq=Itchycoo+Park+George+Chkiantz+1966&hl=en&ei=aNBOTbOsEobtsgbtnbmRDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCoQ6AEwAA#v=onepage&q=Itchycoo%20Park%20George%20Chkiantz%201966&f=false|publisher=Wakefield Press}}</ref> «Itchycoo Park» ble i desember 1967 fulgt av "[[Tin Soldier (sang)|Tin Soldier]], " skrevet av Steve Marriott.<ref name="ianmclagan4">{{Cite web |title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – The Songs |publisher=Ian McLagan Official Site |url=http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |accessdate=2011-02-06 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |archivedate=2011-02-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |arkivdato=2011-02-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |url-status=yes }}</ref> Sporet hadde også den amerikanske sangeren [[P.P. Arnold]] som bakgrunnssanger.<ref name="makingtime4">{{Cite web|title=Tin Soldier – The Steve Marriott Anthology|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/rfr/cdtinsoldier.htm|accessdate=2011-02-06}}</ref><ref name="makingtime5">{{Cite web|title=PP Arnold – The First Cut|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/cdrev1198.html|accessdate=2011-02-06}}</ref><ref name="arnold">{{Cite web|title=Interview by John Hellier|publisher=P.P Arnold|url=http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|accessdate=2011-02-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|archivedate=2010-11-29|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|arkivdato=2010-11-29|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2010-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html |url-status=yes }}</ref> Sangen ble litt av en slager, og nådde niendeplassen på de britiske hitlistene, og nummer 73 på USAs Hot 100 chart.<ref name="allmusic" /><ref name="bib" /> Immediate Records‘ «Small Faces»-album ble omsider utgitt i USA som «There Are But Four Small Faces», med en betydelig endring av spor, inkludert singler som «Here Comes The Nice», «Itchycoo Park» og «Tin Soldier», men utelot mange av låtene fra det britiske albumet.<br />Oppfølgeren [[Lazy Sunday (sang)|«Lazy Sunday»]], utgitt i 1968, var en [[East End of London|East End]] [[music-hall]]-aktig sang utgitt som singel av Immediate Records, mot bandets ønsker.<ref name="rough">{{Cite book|author=Buckley|page=959|year=2003|title=The rough guide to rock|url=http://books.google.de/books?id=haEfq-nKqjgC&pg=PR7-IA905&dq=Lazy+Sunday+Small+Faces&hl=en&ei=DOFPTceZHojOswbnkOSRDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CFAQ6AEwCQ#v=onepage&q=Lazy%20Sunday%20Small%20Faces&f=false|publisher=Rough Guides}}</ref> Den var skrevet av Marriott inspirert av krangel med naboene og spilt inn for spøk.<ref name="allmusic" /><ref name="bbc4">{{Cite web|title=Small Faces Ogdens' Nut Gone Flake Review|publisher=[[BBC Online]]|url=http://www.bbc.co.uk/music/reviews/b3jw|accessdate=2011-02-07}}</ref> Singelen nådde andrepassen på UKs singelbarometer.<ref name="bbc3" /> Den siste offisielle singelen i løpet av bandets karriere var den visesangaktige "[[The Universal (Small Faces sang)|The Universal]], " som ble utgitt sommeren 1968. Denne var spilt inn med tillagt studiooverdubs til et basistrack som Marriott hadde spilt inn live i bakgården sin i Essex med akustisk gitar.<ref name="ianmclagan4" /> Ettersom den akustiske gitaren ble tatt opp med en privat kassettspiller, kan en på Marriotts opptak høre hunden hans bjeffe i bakgrunnen.<ref name="ianmclagan4" /> Singelens langt dårligere mottakelse (nummer 16 på de britiske listene) gjorde at Marriott sluttet å komponere.<ref name="humblepie">{{Cite web|title=Small Faces – Why Steve Left|publisher=Humble-Pie.net|url=http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|accessdate=2011-02-07|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|archivedate=2011-07-23|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|arkivdato=2011-07-23|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html |url-status=yes }}</ref>