Redigerer Terrestrisk stråling (avsnitt)

== Atmosfærisk energibalanse ==
[[Fil:Greenhouse Effect-no.svg|mini|Jorden energibudsjett.]]

[[Strålingsavkjøling]] ved terrestrisk stråling er den primære måten jordsystemet mister energi. Balansen mellom dette tapet og den energi som gir oppvarming på grunn av innkommende sollys i form av kortbølget stråling bestemmer graden av [[global oppvarming]] eller avkjøling av jorden. Denne energibalansen er kjent som [[Jordens strålingsbalanse|jordens]] strålingsbalanse.<ref name=EAG>{{cite journal|last1=Kiehl|first1=J. T.|last2=Trenberth|first2=Kevin E.|title=Earth's Annual Global Mean Energy Budget|journal=Bulletin of the American Meteorological Society|date=februar 1997| volume=78 |issue=2 |pages=197–208| doi=10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2}}</ref><ref name="NTRS">{{cite document|author1=Susskind, Joel|author2=Molnar, Gyula|author3=Iredell, Lena|title=Contributions to Climate Research Using the AIRS Science Team Version-5 Products|work=NASA|publisher=Goddard Space Flight Center|hdl=2060/20110015241}}</ref> Den terrestriske strålingen er del av jordens energibalanse (balansen mellom stråling inn og ut fra jorden), som er lik summen av kort- og langbølge innkommende stråling minus summen av kort- og langbølget utgående stråling.<ref name=":0" /> Strålingsbalansen er dominert av langbølget stråling om natten og det meste av året i de polare områdene.<ref name=":1">{{Cite journal|last=Wenhui Wang|last2=Shunlin Liang|last3=Augustine|first3=J.A.|date=mai 2009|title=Estimating High Spatial Resolution Clear-Sky Land Surface Upwelling Longwave Radiation From MODIS Data|url=http://ieeexplore.ieee.org/document/4696001/|journal=IEEE Transactions on Geoscience and Remote Sensing |volume=47  |issue=5 |pages=1559–1570 |doi=10.1109/TGRS.2008.2005206 |issn=0196-2892}}</ref>

=== Jordens energibudsjett ===
Jordens totale strålingsbalanse er nær likevekt siden terrestrisk stråling er nesten lik den kortbølgede absorberte strålingsenergien mottatt fra solen. Dermed er jordens gjennomsnittlige temperatur nær stabil. Størrelsen av terrestrisk stråling påvirkes av skyer og støv i atmosfæren. Skyer har en tendens til å forhindre gjennomgang av langbølget stråling gjennom dem, men øker også graden av albedo på grunn av refleksjon av solstråling, noe som forårsaker en lavere strøm av langbølget stråling opp gjennom atmosfæren.<ref name=EAG/> Dette skjer ved absorpsjon og spredning av bølgelengder som representerer langbølget stråling, siden absorpsjon vil føre til at strålingen forblir i skyene og spredningen vil reflektere strålingen tilbake til jorden. Atmosfæren absorberer generelt langbølget stråling godt på grunn av dens innhold av vanndamp, karbondioksid og ozon.<ref name=":0" />

Forutsatt at det ikke er skydekke vil det mest av langbølget stråling «gå gjennom» det såkalte ''[[Atmosfærisk vindu|atmosfæriske vinduet]]''. Betegnelsen har å gjøre med at elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 8 og 11&nbsp;µm ikke blir absorbert av atmosfæren, bortsett fra i den lille regionen innenfor intervallet mellom 9,6 og 9,8&nbsp;µm.<ref name=":0" /> Samspillet mellom oppadgående langbølget stråling og atmosfæren er komplisert på grunn av absorpsjon skjer på alle nivåer oppover i atmosfæren. Dessuten avhenger absorpsjonen av sammensetningen av atmosfæren på et bestemt tidspunkt.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Oke|first=T. R.|date=2002-09-11|title=Boundary Layer Climates|url=http://dx.doi.org/10.4324/9780203407219|doi=10.4324/9780203407219}}</ref>

=== Energibalansen mellom sol- og terrestrisk stråling fra ekvator til polene ===
[[Fil:Middelverdi for strålingsbalansen i toppen av atmosfæren.svg|mini|Middelverdi for strålingsbalansen i toppen av atmosfæren.]]

Mengden energi som jorden mottar fra solen ved forskjellige [[breddegrad]]er er svært varierende. [[Ekvator]] mottar 2,5 ganger så mye energi fra solen som polene. Netto forskjellen mellom innkommende solstråling og utgående terrestrisk stråling er også svært ulikt fordelt. Det er et årlig gjennomsnittlig overskudd av energi fra ekvator og opp mot en breddegrad på rundt 35 °N ([[den nordlige halvkule]]) og 40 °S ([[den sørlige halvkule]]). Over disse breddegradene er det et netto underskudd, altså taper atmosfæren mer energi enn den mottar, se illustrasjon. På grunn av varmetransport via hav og atmosfære skjer det en utjevning av temperaturen på jordkloden.{{sfn|Wallace og Hobbs|2011|p=57–58}}

I klimasystemet er polene ''varmesluk'', som sørger for at jordens varme regioner blir avkjølt. Om det ikke var for varmetransporten via atmosfære og hav ville ville det oppstått en strålingsbalanse ved ekvator som hadde gitt 14&nbsp;°C høyere temperatur. Ved polene ville det derimot vært 25&nbsp;°C lavere temperatur.{{sfn|Wallace og Hobbs|2011|p=57–58}}