Redigerer Telemark (avsnitt)

=== Gruvedrift ===
I [[Eidsborg]] i Øvre Telemark ble det fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]] utvunnet [[brynestein]]. Brynene ble fraktet til [[Dalen]] og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i [[Europa]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.</ref>

Fylket har fra tiden rundt [[reformasjonen]] ([[1537]]) hatt gruvedrift, på grunn av sin [[geologi]], med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på [[vannkraft]], har ført til etablering av industri. Her kan nevnes [[Fossum jernverk]] (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på [[Fossum]] i [[Gjerpen]]), [[Ulefos Jernværk]] (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), [[Bolvik Jernværk|Bolvig jernverk]] (nedlagt) ved [[Vold]] i tidligere [[Solum herred]], nå [[Skien]], og [[Moholt jernverk]] (nedlagt) i [[Siljan]]). Videre var [[sagbruk]] utbredt i alle bygder etter at [[oppgangssagen]] kom til anvendelse. [[Norsk Hydro]]s etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.

Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i [[Fyresdal]] (kobberkis) og [[Seljord]]. [[Privilegium|privilegier]] til gruvedriften ble gitt ved kongelig [[Privilegiebrev]], og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første [[arbeideroppstand]] som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved [[Gullnes]] ved [[Sundsbarm]], samt konflikter med de tyske [[bergmann|bergmennene]].