Redigerer Telegrafruta (avsnitt)

===Behov for en turistforeningshytte===
De opprinnelige fem telegrafstuene var tilgjengelige for folk flest, med en ordning der nøkler kunne lånes sør og nord for fjellet. Ordningen opphørte i 1932, da telegrafverket ikke lenger ville bruke stuene til annet enn egen virksomhet. Det oppstod dermed behov for egne overnattingssteder for fjellvandrere, og [[Bodø og Omegns Turistforening]], daværende Helgeland Turistforening og daværende [[Statens reindriftsforvaltning|Lappevesenet]] (dagens Statens reindriftsforvaltning) begynte å planlegge en ny hytte i området. I 1934 stod Saltfjellstua ferdig mellom nåværende Midtistua og Krukkistua. Halve stua var innredet for fotturister og den andre halvdelen for [[reindrift]]ssamer. Med dette ble  Bodø og Omegns Turistforenings aktivitet utvidet til å omfatte også dette fjellområdet, og ikke bare [[Sulitjelma]] og Bodøtraktene.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 19.]]</ref>

Bodø og Omegns Turistforening hadde stor medlemsaktivitet i 1930-årene, og i årsberetningen for 1939 ble det for første gang nevnt at styret vurderte muligheten av å kunne benytte telegrafverkets hytte ved Bjøllåvatnet. En turiststasjon på Lønsdal ble også vurdert. Enda en aktivitet på denne tiden var en plan for vern av deler av Saltfjellet og [[Svartisen]]. Dette arbeidet ble senere videreført av Nordland Naturfredningsforening i 1938.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 20.]]</ref>

Etter som det ble klart at et turisthotell ville komme til å bli bygget i Lønsdal, økte også interessen for å kunne bruke telegrafstuene i Bjøllådalen. Dermed sendte Bodø og Omegns Turistforening flere forespørsler om dette til Telegrafverkets distriktsstyre.<ref name=LLS21/> I 1949 kom det en [[Melding til Stortinget|stortingsmelding]] og en [[Proposisjon til Stortinget|stortingsproposisjon]] som gikk inn for at turistforeningen kunne overta Midtistua og Krukkistua for 100 kroner per stykk.<ref name="LLS21"/> I 1951 ga stortinget sin endelige tilslutning til dette. Hyttene trengte en del midler for å kunne settes i stand. Blant annet fikk Bodø og Omegns Turistforening 3000 kroner fra [[Feriefondet]] for å utbedre hyttene. Sommeren 1951 ble det utført omfattende arbeid på hyttene, og Midtistua ble utstyrt med inventar for fire personer. Krukkistua måtte imidlertid være uten slikt utstyr i flere år.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 21-22.]]</ref>