Redigerer Tel Aviv (avsnitt)

=== Under det britiske mandatet ===
[[Fil:PikiWiki Israel 2779 Great Britain בריטניה הגדולה.JPG|thumb|left|Den britiske paviljongen i Internasjonal rettferdig «[[Orient Fair]]» - 1934]]
[[Fil:Geddes Plan for Tel Aviv 1925.jpg|thumb|250px|right|Disposisjonsplan for Tel Aviv ved Patrick Geddes, 1925]]
[[Fil:Tel Aviv Port Lowshot.jpg|thumb|250px|left|[[Tel Aviv Havn]].]]

Under den [[Storbritannia|britiske]] administrasjonen økte de politiske friksjonene mellom [[jøder]] og [[arabere]] i [[Palestina]]. Den 1. mai [[1921]] brøt [[Jaffa-opptøyene]] ut som førte til henholdsvis 48 døde arabere og 47 døde jøder, og 73 sårete arabere og 146 sårete jøder.<ref>[http://gateway.proquest.com/openurl?url_ver=Z39.88-2004&res_dat=xri:hcpp&rft_dat=xri:hcpp:rec:1921-024927 Report of the Commission of Enquiry into the disturbances in Palestine in May, 1921], with correspondence relating thereto (Disturbances), 1921, Cmd. 1540, s. 60.</ref> I kjølvannet av denne volden var det mange jøder som forlot Jaffa for Tel Aviv for å komme i trygghet, noe som førte til at befolkningen i Tel Aviv økte fra rundt 2&nbsp;000 i 1920 til rundt 34&nbsp;000 i 1925.<ref name="UNESCO" /><ref name="Travelnet">[http://www.travelnet.co.il/israel/TelAviv/History.htm "Tel Aviv History"] {{Wayback|url=http://www.travelnet.co.il/israel/TelAviv/History.htm |date=20090505085933 }}. Travelnet.co.il.</ref> Nye forretninger åpnet i Tel Aviv, noe som førte til en nedgang for Jaffa som et kommersielt senter.<ref name="JewishVL" /> I [[1925]] tegnet den [[Skottland|skotske]] biologen, sosiologen, filantropen og den pionerene byplanleggeren [[Patrick Geddes]] opp en [[Byplanlegging|disposisjonsplan]] for Tel Aviv som ble akseptert av byrådet ledet av Meir Dizengoff. Denne første planen for utviklingen av den nordlige delen av byen, kalt for «Geddes-planen», var kjernetanken en utvikling av en hageby. Grensene eller ytterkantene som ble benyttet av Geddes var elven [[Yarkon (elv)|Yarkon]] i nord og gaten Ibn Gvirol i øst, noe som i dag er grensene for Tel Avivs Gamle Nord.

Tel Aviv fortsatte å ekspandere i 1926, men led av et økonomisk tilbakeslag i 1927 og 1930.<ref name="JewishVL" /> [[Ben Gurion-huset]] ble bygget i 1930-1931 som en del av en nytt husutvikling for arbeidere. På samme tid ble det kulturelle liv gitt en oppmuntring ved etableringen av Ohel-teateret og [[Habima-teateret]] tok beslutningen om å etablere seg fast i Tel Aviv i 1931.<ref name="JewishVL" />

Havnen i Tel Aviv ble åpnet den 23. februar 1938 og stengt den 25. oktober 1965. Tel Aviv fikk kommunestatus i 1934.<ref name="JewishVL" />

[[Fil:PikiWiki Israel 5189 Neve Tzedek in Tel-Aviv.jpg|thumb|1930-tallets [[Bauhaus]] (venstre) og 1920-tallets eklektiske (høyre) arkitektoniske stilretninger.]] 
Befolkningstallet økte dramatisk i løpet av [[femte aliyah]] da [[Nazisme|nazistene]] tok makten i [[Tyskland]].<ref name="JewishVL" /> Etter hvert som jødene flyktet fra Europa, var det mange som bosatte seg i Tel Aviv, noe som førte til at befolkningen i [[1937]] økte til rundt 150&nbsp;000, sett i kontrast til Jaffas befolkning på rundt 69&nbsp;000. I løpet av to år hadde befolkningen økt til 160&nbsp;000, noe som var over en tredjedel av landets totale jødiske befolkning.<ref name="JewishVL" /> Mange av de nye immigrantene ble igjen etter at de gikk i land i Jaffa, noe som omgjorde byen til et senter for urbant liv. I kjølvannet av [[det arabiske opprøret i Palestina 1936–1939|det arabiske opprøret]] i 1936–1939 ble en lokal, uavhengig havn bygget i Jaffa i 1938, [[Ben Gurion internasjonale lufthavn|flyplassen Lydda]] (senere kalt for [[Ben Gurion internasjonale lufthavn]]), og Sde Dov flyplass (som i dag håndterer innlandstrafikken) ble åpnet mellom 1937 og 1938.

Tel Avivs [[Hvite by i Tel Aviv|hvite by]], siden 2003 tilhørende UNESCOs sted for [[Verdensarven]], ble utviklet på 1930-tallet. Mange av de tysk-jødiske arkitektene hadde sin utdannelse ved [[Bauhaus]], en modernistisk skole for arkitektur som ble stengt av nazistene i 1933. En del, som arkitekten [[Arieh Sharon]], kom som flyktning fra Tyskland og tilpasset den arkitektoniske formgivningen av Bauhaus foruten også andre tilsvarende retninger til lokale forhold og miljø, og skapte således hva som er anerkjent som den største konsentrasjonen av bygninger i [[internasjonal stil (arkitektur)|internasjonal stil]] i verden.<ref name="Economist" />

Tel Aviv var et betydelig bombemål for [[Italia|italiensk]] krigføring i Palestina under [[den andre verdenskrig]]. Den 9. september 1940 ble 137 mennesker drept av [[Italias historie (1922–1945)|fascistenes]] bombing av Tel Aviv.<ref>Zamir, Maya (7. september 2007): [https://web.archive.org/web/20080112084944/http://www.tam.co.il/7_9_2007/magazin1.htm ''The Day of The bombing''], Tel Aviv Magazine, (hebraisk)</ref>

I henhold til [[De forente nasjoner]]s [[FNs delingsplan for Palestina|delningsplan for Palestina]] i 1947 for en jødisk og en arabisk stat, var Tel Aviv, da en by med 230&nbsp;000 innbyggere, utsett for inkluderingen i den jødiske staten. Jaffa som i 1945 hadde en befolkning på 101&nbsp;580 mennesker, hvor rundt 53&nbsp;930 var muslimer og 16&nbsp;800 var kristne, og rundt 30&nbsp;820 jøder, var utsett til å bli en del av den arabiske staten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.palestineremembered.com/Acre/Maps/Story574.html |tittel=Supplement to a Survey of Palestine |besøksdato=2012-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140814220537/http://www.palestineremembered.com/Acre/Maps/Story574.html |arkivdato=2014-08-14 |url-status=død }}</ref> Imidlertid ble denne planen avvist av araberne, og mellom [[1947]] og [[1948]] økte spenningene på grensen mellom Tel Aviv og Jaffa da arabiske snikskyttere begynte å skyte på jødiske borgere fra [[minaret]]en på Hassan Bek-moskén. De jødiske paramilitære styrkene [[Haganah]] og [[Irgun]] slo tilbake med en beleiring av Jaffa, og fra april 1948 begynte araberne å forlate Jaffa. Da Jaffa ble erobret av israelske styrker den 14. mai var det få igjen.