Redigerer Technicolor (avsnitt)

==== Process 2 (1922) ====
Technicolors Process 2 (som fikk det misvisende navnet «Two-strip Technicolor» av offentligheten) benyttet seg fortsatt av den samme opptaksløsningen fra 1. prosess, men endret på måten negativene ble fremkalt og projisert ved å produsere ett enkelt fargenegativ gjennom en [[Subtraktiv fargeblanding|subraktiv]] fargeprosess. Dette fjernet behovet for stereoskopiske projiseringsløsninger og tillot Technicolor å vise frem filmene på allerede eksisterende filmprojektorer.

De grønnfiltrede- og rødfiltrede filmrullene ble fortsatt fremkalt på egne filmruller som i 1. prosess. Det ekstra steget i prosess 2., for å få alt ned på én enkelt fargefilmrull, var å tone hver rull med en [[komplementærfarge]] tilsvarende fargefiltrene: Oransj-rød toning for de grønnfiltrede filmrullene og cyan-grønn toning for de rødfiltrede. Disse filmrullene var også halvparten så tykke som vanlig film. I motsetning til direkte fargelegging av negativene, påvirket ikke fargetoningsprosessen [[høylys]]. Istedenfor ble skygger sterkt farget, mens [[Tonerekke|mellomtoner]] ble proporsjonalt farget. Deretter ble de to behandlede filmrullene limt inntil hverandre for å lage en visningsklar filmprint.

Den første fargefilmen som tok i bruk Process 2 var ''The Toll of the Sea'' i 1922. Videre ble prosessen tatt i bruk i enkeltsekvenser i filmer som ''The Ten Commandments'' (1923), ''The Phantom of the Opera'' (1925) og ''Ben-Hur'' (1925).

Til tross for kommersiell suksess, var ikke Process 2 en feilfri løsning. Siden den ferdige printen bestod av to sammenlimte filmruller, så kunne ikke begge fargelagene være i skarp fokus samtidig. Dette problemet ble desto verre av at de sterke projektorlampene opphetet filmrullene, noe som gjorde at de to sammenlimte filmene ville bule i forskjellige retninger. Ved nedkjøling ville ikke deformasjonen avta fullstendig, så fokuseringsproblemer ville vedvare og forverre seg ved gjentatte visninger. Technicolor måtte derfor kontinuerlig forsyne kinoer med nye filmruller og ta tilbake de deformerte filmrullene for å prøve å flate de ut igjen. Denne tolags løsningen gjorde også filmrullene sårbar for slitasje, hvor skraper dannet tydelig misfarging.