Redigerer Tariffavtale (avsnitt)

==Rettslige vilkår==
Det stilles gjerne opp fem sett av vilkår for at en tariffavtale etableres i rettslig forstand:

# Partene i tariffavtalen må alltid være en «fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening».<ref group=Note>Dette i tråd med Arbeidstvistlovens § 1-8</ref><ref group=Note>Se også Tjenestetvistlovens § 11</ref> Partsbegrepene her kan være gjenstand for tolkninger som er både enkle og komplekse, men det er altså klart at det på arbeidstakersiden alltid må være et fellesskap av flere ansatte (som oftest en fagforening), mens det på arbeidsgiversiden kan være enten en enkelt arbeidsgiver eller et fellesskap av flere arbeidsgivere som trer inn som part i tariffavtalen. 
# For at det skal være tale om en «tariffavtale», må avtalen angå «arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold».<ref group=Note>Dette i tråd med arbeidstvistlovens § 1-8</ref> «arbeids- og lønnsvilkår» favner her vidt. Ikke bare enhver form for vilkår som lønn, arbeidstid, pensjon, sluttvederlag, etc, men også andre immaterielle (dvs ikke-materielle) bestemmelser mellom partene (som eksempelvis rett til forhandlinger, drøftinger, klubbstyrer, osv...) omfattes. Rekkevidden av denne bestemmelsen er altså vid. På den annen side kreves det heller ikke noen omfattende regulering i en «tariffavtale». Det er tilstrekkelig at avtalen omfatter ett punkt som inkluderer dette, for eksempel en tariffavtale som omfatter «bare lønn».<ref>ARD (Dom i Arbeidsretten) 1988/151</ref> 
# Det ligger en såkalt «negativ avgrensning» i kriteriet «arbeids- og lønnsvilkår» i Arbeidstvistlovens § 1-8. Dette betyr, at hvis avtale er ment å gjelde for individuelle arbeidforhold, så er det heller ikke en tariffavtale. Eksempelvis: hvis avtalen spesifikt angir en gruppe navngitte arbeidstakere, er konsekvensen at det ikke er en tariffavtale. Det ligger altså til grunn hva man kaller et «generalitetskrav». Tariffavtalen må kunne gjelde hvem som helst som bekler en gitt stilling.
# Tariffavtalen er formbundet. Og i dette tilfellet betyr det at skriftlighetskravet er absolutt.<ref>Arbeidstvistlovens §3</ref> I motsetning til en individuell arbeidskontrakt hvor skriftlighetskravet er «snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte»<ref>Arbeidsmiljølovens §14-5 (2)</ref> må tariffavtalen dermed være skrevet før den finnes.
# Det finnes i tillegg til dette et såkalt «subjektivt vilkår». Her betyr det at tariffavtalen må være en disposisjon som etablerer gjensidige rettigheter og plikter for begge parter i avtalen. Som oftest betyr dette at i prosessen med å etablere tariffavtalen har partene «tatt og gitt litt». Begge parter må altså ha ment å forplikte seg overfor hverandre. Ensidige viljeserklæringer overfor f.eks tredjepart er altså ingen tariffavtale, heller ikke politiske proklamasjoner i fellesskap mellom partene, etc. Det er alltid to parter i avtalen, og de forplikter seg likeledes gjensidig.