Redigerer Tannhvaler (avsnitt)

=== Ekkolokalisering ===
[[Fil:Delfinekko.gif|thumb|right|[[Ekkolokalisering]]]]
Tannhvalene bruker [[ekkolokalisering]] ([[biosonar]]) for å lokalisere byttedyr og for å orientere seg i stummende mørke. De har derfor godt utviklet [[hørsel]]. Ekkolokaliseringsorganet sitter trolig i pannekulen, som kalles en ''melon'' eller ''hvalmelon'', som alle tannhvaler har (om enn ikke alltid like synlig). Hvalenes biosonar har en rekke fellestrekk med [[elektronikk|elektroniske]] [[måleinstrument|instrument]]er som [[ekkolodd]] og [[sonar]].

Hos hvaler kan ekkolokalisering deles inn i to typer; ''fløyting'' og ''klikking''. Fløytingen består av kontinuere [[FM]] lyder, med en [[frekvens]] på opp mot 60 [[kHz]]. Ikke alle hvaler kan fløyte, men hos de hvaler som kan det, følger gjerne fløytelyden klikkingen. Klikkingen består av korte [[smalbånd]]slyder (40–200 [[µs]]), med en frekvens på 35-160 kHz (avhengig av art, jo mindre des mer høyfrekvent) og en intensitet på 150-227 [[desibel|dB]]. I praksis betyr dette at ulike arter har ulik nytte av sin biosonar. Store arter har lenger rekkevidde, men får trolig en mindre detaljert bilde tilbake. Mennesker ikke kan oppfatte ultralyd uten bruk av audioelektroniske hjelpemidler, men i beste fall høre lyd i området 20 [[Hz]]-20 kHz.

Tannhvaler har normalt godt utviklet syn, men blant elvedelfinene er synet normalt dårlig utviklet. En art er også helt [[blind]]. Disse artene er derfor i større grad avhengig av ekkolokalisering for å kunne orientere seg og fange føde.