Redigerer Tangen (Stange) (avsnitt)

== 1900-tallet ==
=== Industrialisering og klasseskille ===
Det var store framskritt som ble gjort i industrialiseringens tegn rund forrige hundreårsskifte. Med beliggenheten ved Viksfossen, fikk Tangen [[elektrisitet]] allerede i 1902. Anlegget ble utvidet i 1918, og Viksfossen ble oppdemt. På samme tid ble brenneridriften utvidet, og hele det lokale jordbruket ble nå lagt om med vekt på [[potet]]produksjon.

Tangen fikk [[meieri]] i 1890. I stasjonsbyen Tangen var det dessuten [[landhandel]], [[bakeri]], gjestgiveri, [[smie]] og verksteder. Veksten som fulgte i industrialiserings kjølvann, kan leses direkte i bygningsmasse på Tangen. Tangen var på denne tida sterkt preget av de sosiale skillene i bygda. De skarpe [[klassekamp|klasseforskjellene]] mellom storbønder og husmenn og mellom funksjonærer og industriarbeidere skapte to ulike kulturer med ulike møteplasser og omgangsformer.

Mens bøndene møttes på «Børsen», møttes arbeiderne på Folkets hus og i bedehuset. Med bakgrunn i det todelte klassesamfunnet vokste det fram en unik organisasjonskultur på Tangen, med idrettslag, kor, arbeiderforening, osv. Tangensokning og tidligere statsminister for [[Det norske Arbeiderparti]], [[Odvar Nordli]] arbeidet i sin tid på [[Tangen Brenneri|Tangen brenneri]], og med sin bakgrunn fra lokalt organisasjonsarbeid var han en typisk representant for denne arbeiderkulturen på Hedemarken. Også i nyere tid har [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-feiringen]] på Tangen vært holdt i hevd, og [[Suttungteatret]] hadde i 1972 urpremiere på Ingeborg Refling Hagens skuespill om "sjøens Lincoln", [[Andrew Furuseth|Andrew (Anders) Furuseth]] fra [[Åsbygda]]: "Vi løfter de lenkede hendene våre".

=== Fra etterkrigstiden til i dag ===
I de første ti åra etter krigen var [[sysselsetting]]en innenfor [[primærnæring]]ene relativt stabil, mens nye småbedrifter som [[snekker]]verksteder og støperier ble etablert på Tangen. Seinere satte strukturendringene inn for fullt, så vel i jord- og skogbruket, som i småindustrien på Tangen. Hundrevis av arbeidsplasser innenfor jordbruket har blitt borte, samtidig som meieri, brenneri, sagbruk, mølle og andre bedrifter har blitt nedlagt.

Det er i dag{{Når}} ingen industriarbeidsplasser igjen, og stadig flere tangensokninger har måtte finne seg arbeid utenfor hjembygda. Folketallet på Tangen har gått tilbake helt siden [[1960-tallet]], og i dag er det store flertallet av Tangens innbyggere pendlere.
På tross av nedgangen i arbeidsplasser og folketall, ser vi på de historiske kartene at det har vært betydelig vekst i bygningsmassen på Tangen etter [[andre verdenskrig|siste verdenskrig]].

Forfatteren [[Ingeborg Refling Hagen]] drev det omfattende kulturarbeidet kjent som [[Suttung-bevegelsen]] med utgangspunkt i sitt hjem [[Fredheim]]. På kirkegården på Tangen finner du gravstedene til forfatteren og hennes svoger, komponisten [[Eivind Groven]], utsmykket av henholdsvis billedhuggeren [[Gunnar Janson]] og maleren [[Inger Kvarving]].

Fra 1950 til 2000 har det skjedd nær en dobling av antall bygg i sentrum. Denne veksten har sammenheng med velstandsutviklingen og nye krav til bomiljø. Samtidig har bosetningsstrukturen i landbruket endret seg kraftig. Der det i eldre tider kunne bo 20-50 personer på de store gårdene, bor det i dag sjelden mer enn en kjernefamilie på 4-6 personer.