Redigerer Tanche (avsnitt)

== Tanche og Tank i Norge ==
[[Fil:Cathrine Tank f v C maleri.JPG|thumb|Cathrine f. von Cappelen, gift med Carsten Tank d.y.{{Byline|ukjent}}maleri i privat eie]]
[[Fil:Rød Herregård.JPG|thumb|Hovedbygget på Rød herregård.{{Byline|Commons-bruker ''Bohuslen''}}]]
[[Fil:Hans Tank 1855.jpg|thumb|[[Tanks videregående skole|«Hans Tank og hustrus skole»]].{{Byline|Commons-bruker ''David40226543''}}]]
=== Tanche ===
Hans Carstensen Tanch/Tanche var regimentssekretær<ref>{{Kilde bok|tittel=Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie. Tredie Bind.|etternavn=Lundh Fougner|fornavn=Gregers, m. fl.|utgiver=Udgivne af et Smafund.|år=1835|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=122:|kapittel=|sitat=Det heder [...] at han, Hans Carstensen, en tid var Secreterer ved det agerhusiske Regiment. Af hans Børn er den mæstelige Jubel-Læreren Dr. Christoffer Hansen Tanke, der døde 1718 som Prost og Sognepræst i Land, hvis datter Karen Tanke, død 1758, var afg. Statsminister Peder Ankers farmoder, gift med hr. Berndt Christen Anker, Sognepræst i Land, som døde 1724. Muligt ogsaa, at bemeldte Martin Tanke kan have hørt til til den haderslevske eller flensborgske Familie Tank eller Tanch, af hvilken den paa Fredrikshald en Tid blomstrende familie, hvortil den 1832 afdøde Statsraad Carsten Tank hørte, var en Green; og da familierne Tanke og Tank, ansees at være en og samme slægt, ligesom den i nærværende Brev neente Martin Tanke eller Tanche kaldes i Brevet Nr.140 Tank, saa har i dette tilfelde Martin Tanke været en Paarørende av bemeldte Sorenskriver, og fra Sønder Jylland eller det Slesvigske. -}}</ref> og håndskriver for [[Christoffer Urne|Christopher Knudsen Urne til Asmark]], [[Liste over Norges statsministre|Norges riksstattholder]], før han ble utnevnt til [[sorenskriver]] i [[Østerdalen]] og [[Solør]]. Han tok avskjed fra sitt embete i 1661 og forble boende på gården Kluge i Vang til han døde i 1676.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?index=8#397|tittel=Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Finne-Grønn, S. H.|dato=1921|forlag=Kristiania: Cammermeyers boghandel, s. 394-5|sitat=}}</ref>

Hans Carstensen Tanches sønn Niels Hansen Tanche flyttet til [[Nord-Norge]],<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/31258/14|tittel=Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0016: Tingbok 15B, 1755-1756, s. 288|besøksdato=24.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=Digitalarkivet|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forum.arkivverket.no/topic/105724-19997-etternavnet-tancke-i-bergen-og-alstahaug-noen-sammenheng/?page=3|tittel=Etternavnet Tan(c)ke i bergen og Alstahaug - noen sammenheng?|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Astrid Ryen, m.fl.|dato=20.02.2004|forlag=Digitalarkivet – Brukernes eget forum|sitat=Jfr. Finn Olderviks transkribsjon av tingboken (debattinnlegg #46, 52, 56, 57) Utdrag fra #56: Hvorefter blev fremkaldet vidnet Arent Josephsen Sund, boende paa Sund og aflagde sin corperlige æd med opragte fingre efter lovens maade: hvor efter hand gjorde følgende forklaring; at det var en tilforladerlig Sandhed det Berithe Niels-daatter Tanche er hands afgagne værmoder Karen Nielsdaatter Tanches søster og en egte daatter af Niels Hansen Tanche som var sorenskriver Hans Carstensen Tanches egte sønn …}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?index=1#101|tittel=Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Jakobsen, M.|dato=1922|forlag=Mosjøen: Nordlands Folkeblads trykkeri|sitat=s. 101: Sund i Lerfjorden gl. skyld 2 1/6 vog kronen tilhørig, blev i 1666 tilskjødet Irgens og i 1679 udlagt raadmand Angell for gjeld, var ligeledes delt i to brug. a) Tomas 1560-1595, derefter Tomas d. y. 1596-1645, saa enken 1646-1652, derefter Tomas Tomassøn 1655-1679, saa Nils Hansen Tanche f. 1640 paa Hedemarken og søn av sorenskriver Tanche; han var først gaargbruger på Skei og siden paa Sund: fra ham nedstammer gjennem kvindeled den endnu paa Helgeland levende familje Tanche.}}</ref> hvor han gjennom datteren Karen Nielsdatter Tanche, gift med Tor Tomassen av skipperslekten på Sund i dagens [[Leirfjord]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?index=1#101|tittel=Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Jakobsen, M.|dato=1922|forlag=Mosjøen: Nordlands Folkeblads trykkeri|sitat=s. 101, note 1: Paa gaarden Sund boede en mægtig og anseet æt, familjen Tomasøn, som i lang tid gikk under navnet "sund-adel", den blev indgiftet i familjen Tanch eller Tanche og findes vidt forgrenet i Vefsen, Alstahaug og andre sogne.}}</ref> fikk etterkommere, hvorav flere bar navnet Tanche som mellom- eller etternavn. 

Hans Carstensen Tanches andre sønn Christopher Hansen Tanche ble [[prost]] og far til Karen Christophersdatter Tanche, som ble gift med [[sogneprest]] Bernt Ancher i [[Land i Oppland|Land]], som slekten [[Anker (slekt)|Anker]] stammer fra. Deres barn var blant andre [[Erik Anker|Erich Ancher]] (1709&ndash;1785; gift med Anne Catharine av slekten Tank i Halden), [[Christian Ancher]] (1711&ndash;1765) og sogneprest Christopher Ancher. Medlemmer av slekten Anker ble [[adel|adlet]] i 1778, etter at de lenge hadde vært ledende innenfor det såkalte [[Handelspatrisiatet i Norge|handelspatrisiatet]]. Forannevnte Christian Ancher var far til [[Peder Anker]], som gjennom datteren Karen Anker var morfar til Norges siste [[greve]] med offentlig anerkjennelse, Peder Anker grev [[Wedel-Jarlsberg]].

=== Tank i Halden ===
Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som skal ha vært sorenskriver Hans Carstensen Tanches bror, begynte som kjøpmann i [[Halden]]. Hans sønn var Carsten Tank d.e., hvis barnebarn blant andre var [[statsråd]] [[Carsten Tank|Carsten Tank d.y.]], som inngikk ekteskap med (1) Bertha Sophie Leth og (2) Cathrine [[Cappelen (slekt)|von Cappelen]], og Anna Catharine Tank, som ble gift med [[Erik Anker|Erik Ancher]] (hvis mor var Karen Christophersdatter av slekten Tanche), med hvem hun hadde sønnene [[Peter Anker]] (ingen barn), [[guvernør]] i [[Trankebar]], og [[Carsten Tank Anker]] (ingen barn), statsråd og eier av [[Eidsvoll jernverk]], der [[Grunnloven]] ble underskrevet den 17. mai 1814.

[[Misjonær]]en [[Otto Tank]], som var sønn av Carsten d.y. og Cathrine Tank, innvandret til Green Bay i [[Wisconsin]]. Han hadde bare ett barn, datteren Mary, og har for øvrig ingen etterkommere der.

Den østlandske grenen eide blant annet [[Rød herregård]].

=== Tank i Bergen ===
En slekt med navnet Tank levde i [[Bergen]],<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Tank/nord-tysk%20slekt Tank &ndash; nordtysk slekt]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} på ''snl.no''.</ref> og til den hørte kjøpmann og legatstifter [[Hans Tank]] (1742&ndash;1804), som [[Tanks videregående skole]] har navn etter. Slekten kom til [[Norge]] med Hans Tanks farfar, Hans Adolph Tanche, som i 1711 tok borgerskap i Bergen.

=== Tank og Tank-Nielsen ===
[[Telegraf]]direktør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]] (1818&ndash;1892) er opphavet til slektene Tank og Tank-Nielsen. Nielsen var selv ingen etterkommer av slekten Tank i Norge, men hadde ''Carsten Tank'' som fornavn. På tiden da han ble døpt var det vanlig å ta med både fornavn og etternavn ved oppkalling etter noen.

Slekten Tank fikk navnet ved [[kongelig resolusjon]] i 1905. Carsten Tank Nielsens sønn [[professor]] [[Yngvar Nielsen]] (1843&ndash;1916) og dennes hustru Juliane Anna Hedevig Wedel-Jarlsberg (1847&ndash;1927)<ref>Krog Steffens, side 244.</ref> var foreldre til blant andre [[politimester]] Carsten Tank, [[Molde]], [[arkiv]]konsulent Gunnar Tank (1878&ndash;1942) og [[lektor]] [[Roar Tank]] (1880&ndash;1957), [[Drammen]]. Blant senere etterkommere er [[advokat]] Sigrid Tank, [[Oslo]]. 

Slekten Tank-Nielsen stammer fra [[kontreadmiral]] [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)|Carsten Tank-Nielsen]] (1877&ndash;1957), som var Carsten Tank Nielsens sønnesønn og dermed nevø av Yngvar Nielsen